Utdanning nr. 2 - 2015

49 / 68

49 | UTDANNING nr. 2/23. januar 2015
Nynorsk vekke frå regjeringa sine nettsider Språk
Regjeringa har fått seg nye nett-
sider. Der ein tidlegare lett kunne
finne synleg nynorsk, er denne no
forsvunnen. Før kunne ein vitje
nettstaden regjeringa.no, no blir ein
automatisk sendt vidare til regje-
ringen.no. Tidlegare kunne ein velje
å lese sidene på nynorsk, no kan ein
berre velje mellom norsk, samisk og
engelsk. I praksis vil det å velje norsk
seie å velje bokmål.
Oppussinga av nettsidene vart
gjort så grundig at ein pussa vekk
nynorsken i same slengen. Det er
ein språkleg arroganse som ikkje er
ei regjering for eit tospråkleg land
verdig.
Regjeringa tok styringa for eit
Noreg med to jamstilte språk og
kom ut som ei bokmålsregjering.
Sjølv skriv dei på sidene sine at dei
i staden for å ha ein eigen nynorsk
versjon av nettsida, skal dei no
veksle mellom bokmål og nynorsk på
nettsida. Det er ikkje Noregs Mållag
motstandar av, men då må nett-
sidene samstundes stå fram som
tospråklege, og nynorsknamnet må
vere godt synleg. Det er det ikkje no.
Noregs Mållag reknar med at dette
blir ordna opp i så snart det lèt seg
gjere.
Marit AakreTennø | Leiar i Noregs
Mållag
I Noreg har vi mange dialektar, som avspeglar mangfaldet av norske iden-
titetar og kulturar. Ein slik rik språkarv bør vi som samfunn vere flinke til
å syne fram. Her meiner vi at dei store samfunnsaktørane har eit særleg
ansvar. Dette gjeld ikkje minst dei som gir informasjon over høgtalaranlegg.
Kvart år reiser meir enn 40 millionar nordmenn med toga til NSB. Etter-
som togføretaket når ut til så mange, i så mange delar av landet, har dei eit
glimrande høve til å spegle dialektmangfaldet blant kundane sine. Dette
kunne dei gjort ved å ta i bruk fleire dialektar i dei førehandsinnspelte høg-
talarmeldingane sine.
I august gav Norsk Målungdom skryt til Widerøe for at dei brukar ulike
dialektar i standardmeldingane sine. Widerøe går føre som eit godt for-
bilde, og NSB og andre kan lære av dei. Kvifor kan ikkje ein med Gjøvik-
dialekt spele inn meldingane til Gjøvik-banen, ein frå Stavanger spele
inn til Stavanger-banen, og nokon frå Bodø eller Helgeland spele inn til
Nordlandsbanen?
Dersom NSB har vilje og lyst til å gjennomføre eit slikt dialekttiltak, er
vi i Norsk Målungdom sikre på at dei får det til. Teknologien burde i alle fall
ikkje vere noko hinder. Dersom NSB hadde teke fleire dialektar i bruk, ville
dei vist meir respekt for kundane, for nedervd uttale og ikkje minst det nor-
ske språkmangfaldet. Det kan vere eit fint nyttårsforsett for NSB.
Kristofer Olai Ravn Stavseng | Nestleiar i NorskMålungdom
Regjeringa har blitt
til regjeringen
Oppmodar NSB til å syne
fram dialektmangfaldet
Åpent brev til Utdanningsforbundet
I Dagsavisen 15. april og Utdanning 09/2014
har Utdanningsforbundet et utspill om å fjerne
elever som er skeptiske til menneskeskapte
klimaendringer. I Dagsavisen står det: «Mange
elever går ut av skolen som klimaskeptikere.
Det må det bli en slutt på, mener Utdan-
ningsforbundet»: dagsavisen.no/samfunn/
gar-ut-av-skolen-som-klimaskeptikere/
Denne saken har jeg omtalt i Dagsavisen 25.
april, og Utdanning 11/2014. Jeg oppfattet denne
saken som så graverende at jeg henvendte meg
til Kunnskapsdepartementet, med spørsmål om
hvordan de så på dette utspillet fra Utdannings-
forbundet. Her er svaret:
trics.org/14kdutda.jpg
Det er altså ingen tvil: Utdanningsforbundet
bryter formålsparagrafen i norsk skole, når de vil
fjerne elever som er skeptiske til klimaendrin-
gene, slik de fremstilles i norsk skole.
Stikk i strid med formålsparagrafen, der det
heter:
« … skolen har en viktig oppgave i å bidra til at
elevene utvikler sin evne til å vurdere, drøfte og
reflektere over informasjon fra ulike kilder. Slik
praksis er i tråd med skolens formålsparagraf,
hvor det står: «Elevane og lærlingane skal lære å
tenkja kritisk, og handle etisk og miljøbevisst».
Dette er også fulgt opp i skolens læreplaner …»
ønsker Utdanningsforbundet elever som blir
passive tilskuere til samfunnsspørsmål og sam-
funnsutviklingen. Forbundet ønsker å bli kvitt
selvstendige elever, som tar stilling til sakene,
basert på egne vurderinger av ulike kilder. Slike
elever vil Utdanningsforbundet sette en stopper
for!
Mine spørsmål til Utdanningsforbundet:
Hvordan har dere tenkt å oppfylle formålspa-
ragrafen, og samtidig fjerne skeptiske elever i
skolen? Basert på forbundets utspill i Dagsavisen
og Utdanning, hva slags elever er det dere ser for
dere i fremtidens samfunn?
Er det virkelig riktig at dere foretrekker pas-
sive tilskuere, elever som ikke er i stand til å tenke
selv, og som er avhengig av at skolen og læreren
forteller hva de skal tenke og mene?
Dette brevet er sendt Utdanningsforbundet.
Erik Bye | dr. philos. i kjemi
Utdanningsforbundet bryter formålsparagrafen
i norsk skole!
Der ein tidlegare lett kunne finne synleg
nynorsk på regjeringas nettstad, er denne
no forsvunnen. Noregs Mållag reknar med
at dette blir ordna opp i snarleg.
ILL.:SKJERMDUMPAVREGJERINGEN.NO
Har dumykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debatt-
innlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid
før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er:
Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er
sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd
på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: