Utdanning nr. 2

54 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

Kronikk

Private yrkesskoler

Regjeringen argumenterer med at private yrkes-

skoler kan få nyttige tillegg gjennom samarbeid

med privat næringsliv. Men allerede i dag er det

omfattende samarbeid mellom bedrifter og offent-

lige skoler. Det er ingen grunn til at private bran-

sjeskoler, som eksisterer uansett, skal få sugerør

ned i felleskassen. Det er elevene som skal få til-

bud, ikke selskaper som skal få tilgang til offent-

lige midler for en oppgave de allerede utfører. Vi

må ikke glemme at opplæringsloven også har all-

menndannende og samfunnsmessige formål, noe

bransjeskolene ikke dekker.

Når regjeringen vil løse opp den strikte oppde-

lingen i teori og praksis, som kom inn med Hernes’

reformer på 1990-tallet, er det neppe noen som vil

protestere mot det. Denne var altfor rigid fra star-

ten. Den mer fleksible vekslingsmodellen kan med

fordel brukes av offentlige yrkesskoler. Igjen, slike

spørsmål bør knyttes til opplæringsloven, ikke lov

om private skoler (i dette tilfellet yrkesskoler).

Regjeringen ber om innspill fra høringsinstan-

sene om private yrkesskoler også skal få anled-

ning til å tilby 3. videregående trinn, dersom de

ikke kan skaffe læreplass. Dette er helt menings-

løst. Hvis ikke private kan skaffe lærlingplass, er

regjeringens begrunnelse for rent private yrkes-

skoler borte.

Kommersielle eiere

gir kommersielle skoler

Tre av Akademiets eiere har tjent 40 millio-

ner kroner på to år, skriver Stavanger Aftenblad

(6.12.2014.). Pengestrømmen ut av skolekonsernet

har økt, selv om tilsyn i 2011 konkluderte med at

de hadde tatt ut 12,6 millioner kroner som skulle

vært brukt på elevene.

Hvis regjeringen mener, som den skriver i

høringsnotatet, at de offentlige midlene til skole i

sin helhet fortsatt skal komme elevene til gode, er

Akademiet og de andre skolene som har kommer-

sielle eiere, gode å ha i minne. Det er disse loven

skal stagge.

Regjeringen foreslår å videreføre forbudet mot

å ta utbytte. Men dagens privatskolelov går mye

lenger enn et forbud mot «utbytte» (i snever regn-

skapsmessig forstand). Et snevert «utbytteforbud»

hindrer på ingen måte kommersielle eierinteres-

ser i å ta verdier ut av skole- og velferdsvirksom-

het. Det er avgjørende å skille mellom et snevert

forbud mot utbytte og et bredt forbud mot å ta ut

enhver form for fortjeneste. Utelukkende å regu-

lere utbytte er meningsløst i en situasjon der det

eksisterer mange andre måter å hente ut privat

fortjeneste på.

Dagens privatskolelov inneholder et bredt for-

bud mot privat fortjeneste. Dette bør derfor ikke

erstattes med en snever utbyttebegrensning, slik

regjeringen legger opp til. Dagens lovtekst lyder

slik:

«(a) skolen ikkje kan gi utbytte eller på annen

måte overføre overskot til eigarane eller deira nær-

ståande, verken når skolen er i drift eller om drifta

blir nedlagd

og/eller

(b) skolen ikkje kan pådra seg kostnader i form

av leigeutgifter for eigedom eller lokale som til-

hører skolens eigarar eller på annan måte pådra

seg kostnader som kan innebære at alle offentlege

tilskot eller eigendelar fra elevane ikke kjem ele-

vane til gode.

Departementet kan gi nærare forskrift om for-

bod mot utbytte eller anna overføring som nemnt

i første ledd bokstav a.»

I dagens lovverk ligger ansvar for presisering og

oppfølging hos departementet. Slik bør det fort-

sette, for å hindre at kommersielle eiere stadig fin-

ner nye måter å omgå lovverket på. Regjeringens

«Regjeringens uttalte mål om at alle pengene skal komme elevene til gode,

vil ikke realiseres med det lovforslaget som legges fram.»

«Tilsynet med sju skoler

under Akademiet-konsernet

krevde tre hele årsverk

i det offentlige.»