Utdanning nr. 2

55 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

«Liberaliseringen fører

til en omfattende sosial

segregering etter kulturelle

forhold og klasseforhold og

til at de svakeste elever får

minst.»

forslag, der man heller gir presiseringer i loven,

kan fort bli for rigid og utdatert til å hindre kom-

mersielle eieres omgåelsesmetoder.

Regjeringen åpner også for å la private selska-

per drive en viss forretningsvirksomhet innen

tilgrensende aktiviteter. Her ber regjeringen om

innspill fra høringsinstansene om utbytteforbu-

det også skal gjelde denne typen virksomhet. Med

disse forslagene, og den snevre «utbytte»-regule-

ringen, representerer den nye friskoleloven en de

facto liberalisering av mulighetene for kommersiell

skoledrift.

For velferdsstatens notat «Kommersielle skoler

i Norge» (Atle Forfang Rostad 2014) viser at når

kommersielle aktører gis anledning til å etablere

og eie skoler, ja da blir det kommersielle skoler.

Regjeringens uttalte mål om at alle pengene skal

komme elevene til gode, vil ikke realiseres med

det lovforslaget som legges fram. Regjeringens nye

friskolelov vil heller ikke bidra til å tette de smutt-

hull som dagens kommersielle eiere har brukt for

å sikre sin kapitalavkastning.

Regjeringen foreslår imidlertid økte krav til inn-

syn og dokumentasjon, samt en karanteneklau-

sul ved alvorlige brudd på regelverket. Trusselen

om sanksjoner og karantene kan muligens virke

avskrekkende, men disse lovformuleringene er lite

presise og vil bli vanskelige å håndheve juridisk.

Det er også avgjørende at dagens lovtekst garan-

terer at direktoratet kan sanksjonere private skoler

og skoleeiere tilstrekkelig.

Dersom regjeringen slipper til flere kommersi-

elle skoler, vil også behovet for ressurser til tilsyn

øke tilsvarende. Tilsynet med sju skoler under

Akademiet-konsernet krevde tre hele årsverk i

det offentlige. Krav om tilbakebetaling av offentlige

tilskudd i 2013 har ført til en klage fra Akademiet

og en forhandlingsprosess som har krevd enda mer

ressurser.

Kunnskapsdepartementet meldte i november

2014 at endelig avgjørelse i denne saken skulle

komme innen utgangen av 2014. Avgjørelsen vil

være en test på hvordan dagens privatskolelov

fungerer, og gi viktig grunnlag for å forstå kom-

pleksiteten i kommersiell skoledrift.

Mangfold eller eierkonsentrasjon?

All erfaring tilsier at når kommersielle interes-

ser kommer inn i våre velferdstjenester, vil de

presse ut de ideelle, private aktørene. Vi ser alle-

rede tendenser i denne retningen når Akademiet-

konsernet tilbyr å etablere Montessori-skoler. En

tilsvarende utvikling har vi også sett innen barne-

hagesektoren i Norge, og skolesektoren i Sverige. I

neste omgang skapes det store standardiserte kon-

sern som markedsfører sine merkevarer overfor

elevene.

Ikke-profitt kan nås

med lærdom fra Danmark

Regjeringen viser til erfaringer i andre nordiske

land. Liberaliseringen i Sverige har ført til en dra-

matisk vekst av kommersielle skoler, med store

kapitalavkastninger, og forskjellene i skolen har

økt det siste tiåret, under privatskolefrislipp.

OECD advarer mot dette, som Aftonbladet skri-

ver (2.12.2014). Liberaliseringen fører til en omfat-

tende sosial segregering etter kulturelle forhold og

klasseforhold og til at de svakeste elever får minst.

Jeg skal ikke påstå at dette er regjeringens inten-

sjon, men det kan veldig fort bli resultatet.

Erfaringene i Danmark har til nå vært annerle-

des. Her har de såkalt «selveiende» skoler domi-

nert. Den danske friskoleloven krever at skolen

ikke kan eies av noen, det er regler for foreldre- og

lærerrepresentasjon i styrene, og styremedlemmer

kan ikke motta honorarer. I forskrift til loven er det

gitt mal for vedtekter, regnskap og tilskuddskon-

troll. Dermed er det nesten umulig for kommersi-

elle aktører å ta kontroll over skolene, og å legge

opp til transaksjoner som det offentlige etterpå skal

bruke omfattende ressurser på å avdekke.

Sammen med de strikte formuleringene i vår

privatskolelov når det gjelder formål, profitt, og

at skolen bare skal drive med skole, kan krav om

organisasjonsform etter dansk mal i stor grad bidra

til å oppfylle regjeringens uttalte mål om at alle

midlene skal gå til formålet. En slik løsning vil

kreve færre ressurser til tilsyn enn dagens priva-

teskolelov, og den foreslåtte nye friskolelov.

Kronikk

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland

kh@utdanningsnytt.no.

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en

bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant

annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært

beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste

og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i

wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.