Utdanning nr. 2

36 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

Friminutt

Her renner det

inn melding fra våre naboer dan-

skene i sør om at pedagogene syns det er for knapt

med glidelåser. Og for mange trykknapper.

Det er det som er problemet; pedagogene frykter

at all kneppinga av trykknapper fører til slitasje-

gikt. Klikkdannelser innenfor ulike pedagogiske

retninger har det alltid vært, og all denne klik-

kingen og knappetrykkingen gjør det bare verre.

Vi klikker kan hende til slutt.

Det har jeg i hvert fall ment lenge; det er en

påkjenning å jobbe med barn. Og når foreldrene

i tillegg overøser barnehagepedagogene med

trykknappbarn, da skjønner vi at det kan bli

knapt med ressurser. Slikt orker vi ikke! For de

viktigste knappene er jo ikke montert; AV- og PÅ-

knappene. Når vi svimer rundt i klosseskrell og

babyhyl opp i mot 110 decibel, da skulle vi hatt

AV-knappen. Og når de ikke vil gjøre det vi ber

dem om, de søte små: PÅ-knappen.

Men slik er det ikke anlagt, selv om vi er anlagt

slik at vi ville hatt det slik. Barn er helseskade-

lige, det har også vært hevdet lenge. Vi går rundt

og vasser blant de små dvergene så vi blir aldeles

krokbøyde og ender opp som AFP-ere med nesa

Petit

Tilbakeblikk

Knapt nok det!

fast i en gammel stubbe, der vi kan stoppe og be

tilfeldig forbipasserende om hjelp. Så kan vi gi dem

gode råd på vegen. Konsulenter, kalles vi da.

Ellers har vi lest og lest bøker med mikroskrift så

øyet blir stort, rødt og nærsynt og må ha briller

store som tinntallerkener, og vi kjenner oss igjen

både i H.C. Andersen- og Asbjørnsen og Moe-

eventyr. Om ikke vi gjør det, så gjør i hvert fall

ungene det, og så har de mareritt om oss om natta.

Trykknappgikt er svært plagsomt, og nå er vi til-

bake til de danske «skræmselspædagogerne». Gli-

delåsnevrose er også utbredt. Skyllemiddelallergi

er innført for 20 år siden, huske-/disseprolaps,

nedsunket eventyrfang, eventyrenakke (avhen-

gig av hvor intenst du lever deg inn i eventyrene),

borrelåstommel, skitnese (du klarer ikke glemme

lukta selv om du er hjemme igjen), hysjeleppe,

kakaoskade (drikken kan bli svært varm), båle-

kinn (om du jobber i friluftsbarnehage og skal

gjøre opp ild på gammelmåten), klirreskrekk,

snytofobi, bordtørkealbue, legoskjelven (noen får

det av nabbi, også) og endelig langt fremskreden

barneskyhet. Det er da du får jobb i Redd Barna.

«Når vi svimer rundt

i klosseskrell og babyhyl

opp i mot 110 decibel, da

skulle vi hatt AV-knappen.»

GLIMT

Sitter pent

på rad

Klassebilde var en alvorlig

sak for 100 år siden. Her blir

elever fra Kvaleberg skole i

nåværende Stavanger

foreviget en gang i løpet av

skoleåret 1913-14.

For 50 år siden

Artiumskarakterene og

artiumskullene

Det har vært vanlig å

resonnere som så:

Gymnaset er en skole

for elever som har

interesse og anlegg for

boklige sysler, og som

har et forholdsvis klart

mål for sin skolegang.

En masseinvasjon vil

senke nivået.

Nå er ikke lenger gym-

naset en skole for de få.

For landet under ett

regner man med om lag

20 prosent av årskullet.

I Oslo nærmer man seg

40 prosent. Det er dem

sommener at dette

også vil være prosenten

for hele landet i 1980.

Den Høgre Skolen

nr. 2/1965

For 25 år siden

Argumentenemot KS

Kommunenes Sentral-

forbund er ikke egnet

som forhandlingsmot-

part for lærerne.

Det vil ytterligere min-

ske Statens muligheter

til å føre en helhetlig

nasjonal skolepoli-

tikk. Det vil svekke

enhetsskolen og det

grunnleggende likeverd-

prinsippet i skoleverket,

noe som vil få drama-

tiske konsekvenser for

distriktene.

Dette er noe av det

Norsk Lærerlag frykter

dersom forhandlingsan-

svaret for lærerne føres

over til Kommunenes

Sentralforbund.

Norsk Skoleblad

nr. 2/1990

Ole Foss

skribent og lærer

ARKIVFOTO:

PRIVAT

FOTO

STAVANGER SKOLEMUSEUM