38 / 72
det. Jeg var nok relativt bevisstløs i
valget mitt. Hadde jeg vært den jeg er i
dag, ville jeg valgt annerledes, sier han.
Den voksne Lars Kristian tok etter
hvert landbruksskolen og endte opp
som bonde, og bestemte seg så for å ta
videregående om igjen som privatist.
– Jeg satt på soverommet, jeg holdt
fingeren under hver linje og leste og
leste. Det var det året jeg fylte 40. Nå
forsto jeg hva jeg leste. Nå hadde jeg
motivasjon og interesse for nyere his-
torie, samfunnsfag og norsk, sier Lars
Kristian som trengte videregående for
å utdanne seg til vernepleier.
– Motivasjon er et undervurdert
fenomen, poengterer Lars Kristian
som sier han gjerne sparker med ver-
neskoen mot både politikere og lærere
som ikke er ydmyke nok for barns sinn.
– Alle kan ikke presses inn i en tube
som de så skal bli skviset ut av etter
noen år. Det går ikke an. Det må kunne
gå an å forstå at forskjellige menneske-
typer tar til seg kunnskap på forskjellig
vis. Noen leser seg til kunnskap. Andre
gjør noe praktisk for å tilegne seg det,
sier Lars Kristian som gjerne benytter
statusen som Anno-vinner til å slå et
slag for yrkesfag og håndverk.
– Yrkesfag skal ikke være reserve-
plasser til de som ikke er skoleflinke,
slik det later som en del tror nå. Yrkes-
fag er fag som utvider horisonten vår,
og fag som det står respekt av, sier han.
– Jeg husker at jeg hadde lyst til å
utvikle de kunstneriske evnene mine.
Men så tenkte jeg, skal jeg virkelig velge
Elvebakken? Skal jeg dra ned dit for å
gå der helt for meg?
Også Katja mener hun kom styrket ut
av Anno, fordi hun oppdaget at hun
mestrer det meste, bare hun forsøker.
– Jeg har utelukkende fått positiv re-
spons på Anno. Det gjorde en forskjell
for meg å være med der. Jeg er tryggere
håndverksmessig nå, føler jeg har bre-
dere og mer dyptgående kunnskap om
håndverk og materiell kultur.
– Men 16 år gamle Katja valgte all-
mennfag og ikke tegning, form og farge,
som det het den gangen?
– Ja, hun gjorde det. Jeg vokste opp i
Holmenkollen i Oslo, og gikk på Grind-
bakken barneskole og så Ris ungdoms-
skole. Jeg husker at jeg hadde lyst til å
utvikle de kunstneriske evnene mine.
Men så tenkte jeg, skal jeg virkelig
velge Elvebakken? Skal jeg dra ned dit
for å gå der helt for meg selv? Jeg våget
ikke velge utenfor firkanten. Jeg valgte
Fagerborg videregående, akkurat som
alle de andre, sier Katja.
– Jeg var opptatt av det sosiale, at
det skulle være gøy og kult. Jeg husker
at det var en bekjent av meg som valgte
mot strømmen, som begynte på Elve-
bakken og tok yrkesfag. Jeg tenkte at
hun var modig, fortsetter hun.
I dag er Katja utdannet lærer og
arbeider som folkeskolelærer som
det heter på dansk, i København.
Hun underviser blant annet i sløyd og
håndarbeid og er fortsatt svært glad i å
bruke hendene.
– Jeg har funnet ut at jeg trives og
egner meg som lærer, jeg liker å lære
bort ting. Men jeg liker godt å fordype
meg på en annen måte enn i det rent
boklige. Når jeg bruker hendene og
lager noe, kommer jeg inn i en modus
som er veldig deilig. Når man fordyper
seg håndverksmessig, er i flow, glem-
mer man tid og sted. Det er rett og
slett veldig tilfredsstillende, sier Katja
Heilmann.
«Tømrer tror jeg ville vært et
drømmeyrke for meg. Da går det an
å skape noe estetisk veldig vakkert,
samtidig som du må bruke hodet.»
38
YRKE
2 • 2016 / 60. årgang