37 / 72
– Hvordan fungere i dagens samfunn
uten mobil?
– Det går bra. Det er bare å gjøre
som jeg gjorde på 1990-tallet. Lage
faste avtaler og si fra hvor jeg er og
hvordan folk kan nå meg, sier Enok
som legger til at han dessuten både har
e-post og Facebook når han er på data.
– Tømrer tror jeg ville vært et drømme-
yrke for meg. Da går det an å skape noe
estetisk veldig vakkert, samtidig som du
må bruke hodet.
I Anno ble han slått i den siste kunn-
skapskonkurransen av ti år yngre Emi-
lie. Hun tilskriver mye av seieren til
oppveksten på gård.
– Jeg er praktisk anlagt. Jeg liker å
arbeide med hendene, skape noe, se
at arbeidet gir et helt konkret resultat.
Tømrer tror jeg ville vært et drøm-
meyrke for meg. Da går det an å skape
noe estetisk veldig vakkert, samtidig
som du må bruke hodet. Jeg tenker
også at yrket innebærer mye tid ute i
friluft, et veldig pluss for meg som er
glad i å være ute.
– Men du valgte jo ikke å begynne på
bygg og anlegg, du valgte jusstudier?
– Den gangen tenkte jeg også på å
ta naturbruk, fordi jeg hadde en drøm
om å bo på landet og drive med hest
og ridesport. På den måten kunne jeg
tatt praktiske hestefag på videregåen-
de. Men samtidig har jeg alltid tenkt at
jeg ville bli enten advokat eller økonom.
Da måtte jeg velge studiespesialisering.
Dessuten ville jeg gjerne bo hjemme
mens jeg gikk på videregående. På Solør
videregående var det ingen tilbud innen
hestesport, og da sto jeg igjen med stu-
diespesialisering som et klart valg, sier
Emilie som tviler på at hun nå hopper
av jusstudiene og blir tømrer.
Også hun lengter tilbake til tiden i
Anno og har brukt tid på å tilpasse
seg det hektiske livet hvor en stor del
av kommunikasjonen oss mennesker
imellom skjer gjennom sosiale medier
og ved bruk av mobilen.
– Jeg savner tiden vi hadde inne i
Anno-hverdagen uten mobil, men med
gode samtaler og mye fysisk arbeid.
Det var tungt å komme ut igjen og se
hvor stor plass mobilen har i hverdagen
vår, sier hun.
– Jeg valgte å ta artium, det som nå
heter studiespesialiserende, fordi vennene
mine g jorde det. Jeg var nok relativt be-
visstløs i valget mitt.
Lars Kristian som vant årets Anno, er
definitivt enig.
Han er også opptatt av hvor lang tid
det tar å bygge opp noe som skal bli
varig, men hvor fort det kan rives ned.
– Med et knips kan alt vi har bygd
opp være ødelagt. Det trengs tid og det
trengs tillit for å få til noe som er varig.
Det er verdier vi trenger å tenke på i
vår hektiske hverdag. Og vi trenger å
tro på oss selv for å få til noe. Å få til
et håndverk gir en enorm mestrings-
følelse, dette bør skolen absolutt bygge
mer på, mener han.
Selv var han ikke en gutt som strut-
tet av selvtillit den gangen han skulle
velge videre utdanning.
– Prosessen å være ungdom er
vanskelig. Og for mange er det en stor
engstelse i den tiden i livet, å miste ven-
negjengen. Selv hadde jeg det akkurat
sånn. Da mine venner skulle begynne
på Oslo katedralskole ble jeg med dit.
Selv om jeg da strevde med dysleksi
og dårlige karakterer. Jeg valgte å ta
artium, det som nå heter studiespesia-
liserende, fordi vennene mine gjorde
«Jeg tenkte; jeg orker
ikke gå tilbake til den
jeg var. Nå skal jeg klare meg
uten mobil!»
YRKE
2 • 2016 / 60. årgang
37