4 / 72
Rapport viser
skoleforskjeller
OSLO
De videregående skolene får
svært forskjellige karakterer i en ny
rapport fra Senter for økonomisk
forskning (SØF).
Forskerne har på oppdrag av Kunn-
skapsdepartementet sett på hvor mye
hver videregående skole bidrar til
læring, og på hvorvidt elevene fullfører
skolegangen eller ikke.
– I dag er det altfor store forskjeller
mellom skoler og fylker når det gjelder
hvor mye elevene lærer og andelen
som fullfører. Målet må være at alle
elever skal ha de samme mulighetene til
å lykkes, uavhengig av hvor de bor og
hvilken skole de begynner på, sier kunn-
skapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Rapporten «Skolekvalitet i videregå-
ende opplæring» slår også forskjellig ut
mellom fylkene. Skolene i Nord-Norge
skårer dårligst, mens Oslo og Akershus
har den beste skolekvaliteten.
I rapporten har skolene fått karak-
teren fra 1 til 6. Landsgjennomsnittet er
3,1 i karakter.
I 2017 skal regjeringen legge frem en
ny stortingsmelding om norsk skole.
Forskjeller i skolekvalitet mellom fylker,
kommuner og skoler blir et viktig tema.
Skepsis til rangering
av skoler
OSLO
Utdanningsforbundet er
skeptiske til rangeringen av de
videregående skolene og mener at
rapporten ikke dekker hele bildet.
– Det er lett å tro at slike rapporter
eller rangeringer viser tilstanden blant
norske, videregående skoler, sier
Utdanningsforbundets leder Steffen
Handal.
– Jeg har stor forståelse for at
mediene er interessert i slikt stoff,
og det er bra at skole engasjerer.
Det er likevel viktig å huske at slike
undersøkelser på langt nær viser hele
bildet, poengterer Handal, ifølge
forbundets nettsider.
Spesielt mener han at forhold som
sosial ulikhet er langt mer sentrale enn
det rapporten gir inntrykk av.
– I rapporten er det justert for elev-
enes karakterer fra grunnskolen. Forsk-
erne sier de mener det er like bra som
å justere for elevenes sosioøkonomiske
bakgrunn. Det stiller vi oss tvilende til,
all den tid resultatforskjellene mellom
fylkene i stor grad representerer de
eksisterende sosioøkonomiske forskjel-
lene mellom fylker i Norge, sier Handal.
Over 9.000 fikk ikke
læreplass
OSLO
Over 9.000 fikk ikke læreplass
i fjor. Dermed står nesten 30 prosent
av søkerne til læreplasser uten tilbud
i bedrift.
Det viser en gjennomgang Riksrevisjonen
har gjort.
– Opplæringstilbudet innen yrkesfag
er ikke godt nok tilpasset behovet for
arbeidskraft, sier riksrevisor Per-Kristian
Foss.
I 2012 inngikk myndighetene og par-
tene i arbeidslivet samfunnskontrakten
for flere læreplasser. Et viktig mål var
å øke antallet nye læreplasser med
20 prosent innen 2015. Riksrevisjonen
fastslår at økningen bare har vært på
8 prosent, mens antallet søkere har økt.
Prosentandelen søkere som får lære-
plass, er dermed redusert.
Samtidig viser gjennomgangen at det
står ledige læreplasser i flere fylker og i
flere fag.
En viktig årsak til dette er at mange
fylkeskommuner legger mer vekt på øn-
skene til elevene enn på rekrutterings-
behovene i arbeidslivet når de planleg-
ger antall skoleplasser. En konsekvens
av dette er at mange elever får opplær-
ing i fag det ikke vil være nok læreplas-
ser i, heter det i den nye rapporten.
NHO støtter Riksrevisjonen i at fylk-
eskommunene bør jobbe mer aktivt og
systematisk for å skaffe læreplasser.
Vil ikke ha
yrkesbachelor
OSLO
Regjeringen vil gi studentene
ved norske fagskoler samme rettig-
heter som studenter ved høgskoler og
universiteter. Men fagskoleelevene
ønsker seg ingen yrkesbachelor.
– Fagskolens anerkjennelse og status
bør bedres gjennom en forbedring
av fagskolen og ikke en tilnærming til
høyskolene, sier Silje Kjørholt som leder
Organisasjonen for norske Fagskole-
studenter (ONF).
Hun er skeptisk til å etablere en egen
yrkesbachelor.
– Fagskolen har nå en unik mulighet til
å styrke seg selv og sin særegenhet med
stortingsmeldingen. Vi mener derfor at
det på nåværende tidspunkt bør fokuse-
res på å løfte fagskolesektoren, i stedet
for å utvide deler til yrkesbachelor, sier
hun til Yrke.
Nordland vurderer
kutt
BODØ
Nordland karakteriserer seg
selv som yrkesfagsfylket, men nå
vurderer fylkesråd for utdanning,
Hild-Marit Olsen å kutte i tilbudet.
NRK melder at det er det store frafallet
som gjør at fylkesråden vurderer å be-
grense tilbudet.
– For meg handler det om at vi skal
treffe med den utdanninga vi tilbyr. Hvis
den utdanninga ikke er i tråd med det
som arbeids- og næringslivet etterspør,
og tilgangen på læreplasser, så må vi
vurdere om vi skal justere på den såkalte
tilbudsstrukturen, sier hun.
Bare 64 prosent av dem som startet
på videregående opplæring i Nordland i
2009, fullførte utdanningen. På yrkesfag
var det bare 50 prosent av elevene som
fullførte.
– Vi kan ikke akseptere at vi får en
nord/sør-problematikk, der den nord-
ligste landsdelen ligger såpass langt
etter, sier Olsen.
nytt fra YRKE
VED
WENCHE
SCHJØNBERG
4
YRKE
2 • 2016 / 60. årgang