KIWI: Kjedeskoler bør
gi fagbrev
LIER
Skolegang ved kjedeskoler
bør gi fagbrev, mener KIWI som
har lagt fram rapporten «Rustet for
arbeidslivet».
Det er KIWI selv som har skrevet rappor-
ten, der de går igjennom egne erfarin-
ger med å drive KIWIskolen som kjeden
driver på Lierstranda i Buskerud.
Jon Buxrud, leder for skolen, mener
den offentlige skolen har mye å lære av
kjedeskolene.
– Skal vi komme videre må utdan-
ningsmyndighetene på banen. De må
bidra til ordninger som gjør at unge som
har droppet ut av videregående og som
begynner å jobbe i dagligvarebransjen
kan få fullføre en formell utdanning,
hvis de selv ønsker det, sier Buxrud til
Utdanning.
KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy sier at mer
enn 10.000 personer har gjennomført
utdanning hos KIWIskolen siden etable-
ringen på 90-tallet.
I «Stortingsmeldingen om livslang
læring og utenforskap» som ble presen-
tert i februar 2016, foreslår regjeringen
å tette hullet mellom ungdomsrett og
voksenrett i videregående opplæring.
Yrkesfag i vinden
OSLO
Med blant annet yrkesfagløftet
og flere utvalg som har sett på yrkes-
fagenes fremtid, er yrkesfag aktuelt
tema også for mange lokalpolitikere.
–Vi trenger flere fagarbeidere, og
mange må ta ansvaret for å opprette
flere læreplasser, skriver Arbeider-
partiets gruppeleder i fylkestinget i
Hedmark, Lasse Juliussen i et innlegg
Hamar Arbeiderblad. Ifølge Juliussen
er det den «dyktige fagarbeideren som
vil utgjøre grunnstammen i det nye
arbeidslivet».
– I dag er det altfor mange som ikke
fullfører videregående opplæring, og
utfordringen er størst på yrkesfag. Vi
har ikke klart å skape et skolesystem
som fungerer bra nok for alle dem som
ønsker å gå yrkesfag, skriver han.
Også Saida Begum, fraksjonsleder
for utdanning i Oslo Høyre, er opptatt
av yrkesfag. I et innlegg i Nordre Aker
Budstikke sier hun at det er på høy tid
med et yrkesfagløft i Oslo-skolen for å
møte etterspørselen i arbeidsmarkedet:
– Færre elever søkte seg til yrkesfag
i 2016 enn i tidligere år. I fjor søkte 25
prosent av elevene seg til ordinære
yrkesfag, mens kun 21,8 prosent gjorde
det i år, og mest dramatisk er tallene for
bygg- og anleggsfag. Dette er ikke i tråd
med behovet til bedriftene, og nesten
halvparten av NHOs medlemsbedrifter
i vår region sier at de har et udekket
kompetansebehov.
Få læreplasser til
elever på brønn-
teknikk
SANDNESSJØEN
Avdelingsleder Heidi
Brastad ved Sandnessjøen videre-
gående skole ber oljeselskapene
prioritere nordnorske søkere når de
skal fordele de få læreplassene det
nå er i brønnteknikk.
– Vi har veldig mange store selskaper
med hovedkontor i Stavanger, men
letevirksomheten tar seg nordover. Vi
ønsker å vise at vi utdanner brønntek-
nikere fra Nord-Norge. Vi bor i nord og
kan jobbe i nord. Vi håper at selskapene
vil velge de elevene som skal jobbe i
landsdelen, sier hun til NRK.
Ifølge opplæringskontoret for olje-
relaterte fag er det trolig kun 60 lære-
plasser til de vel 150 elevene som er
ferdige med Vg 2 i brønnteknikk i vår.
– Det er bare akkurat nå vi er nede
i en dal som gjør at det ikke er jobb. Vi
kommer opp igjen, sier daglig leder for
opplæringskontoret for oljerelaterte
fag, Hanne Grethe Kvamsø.
KrF vil øke
lærlingtilskuddet
OSLO
Kristelig Folkeparti vil øke
lærlingtilskuddet slik at unge med
yrkesfag lettere kommer inn i
arbeidslivet.
Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt
fram, sa Hans Olav Syversen, leder i
finanskomiteen, at det må satses mer på
å få bukt med voksende ledighet.
– Det er positivt at regjeringen satser
på vedlikehold i kommunene på Sør- og
Vestlandet, helt i tråd med Krfs forslag
før budsjettfremleggelsen. Men det
trengs mer midler til ordningen. Ekstra-
ordinært vedlikehold virker raskt, gir
sysselsetting i privat sektor og det spa-
rer oss for utgifter i fremtiden. Dessuten
trenger vi en sterkere innsats mot ung-
domsledigheten, sa han til NTB.
Syversen vil øke lærlingtilskuddet
og øke tilskudd til bedriftsintern opp-
læring, som et verktøy for å unngå
arbeidsledighet og permittering.
Dårlig hjelp til
skoledroppere
OSLO
Seks av ti som dropper ut av
videregående skole, får ingen tilbud
om hjelp til å starte på ny utdanning
eller til å komme seg ut i jobb, viser
en rapport fra Riksrevisjonen.
Riksrevisor Per-Kristian Foss er svært
kritisk til at det er så mange som ikke får
hjelp.
– Cirka 16.000 ungdommer drop-
per ut av videregående skole hvert år.
Hvis 7.000 får oppfølging, er det 10.000
ungdommer som faller ut av arbeids-
markedet hvert år og blir mottakere av
sosialhjelp, sa riksrevisoren da han la
fram funnene på en pressekonferanse.
Foss frykter at svært mange unge vil
stille svakt i et arbeidsmarked som stiller
strenge krav til kvalifikasjoner og lavere
etterspørsel etter ufaglærte.
YRKE
2 • 2016 / 60. årgang
5