![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0135.jpg)
130
S IDSTE AAR I TH IS T E D
Vin, holdt Glasset noget i Haanden, tømte det, rejste sig og gik
over Gulvet til Bordet, hvor han blev staaende lidt, støttende
sig til det, saa satte han sig ned i en Lænestol — og en halv
Time efter var han død, ikke i en „Høstnat vild og dunkel“,
som han i sin Ungdom havde digtet om, men paa en Aprildag,
medens den milde Foraarsregn sagte dryssede ned udenfor.
Den 9. Maj 1885 vajede Flagene overalt paa halv Stang
i den lille Limfjordsby, og medens Klokkerne fra det hvide
Kirketaarn lød langt ud over Fjorden, blev J. P. Jacobsens
Kiste baaret fra Kapellet, smykket af Erik Skram og Vilhelm
Møller med alle Foraarets skønneste Blomster, til det mu
rede Familiegravsted oppe paa Bakken, i Ly af Kirken.
J. P. Jacobsens Grav