Første Steg nr. 4 -2015

Økonomispalten

JANMØNNESLAND

samfunnsøkonom med bakgrunn fra Statistisk sentralbyrå,

Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning

og Utdanningsforbundet.

jmoenn@online.no

Statsbudsjettets virkning

på barnehagene

Her er de viktigste punktene.

Statsbudsjettet for 2016 ble lagt fram 7.

oktober og justert ved tilleggsproposi-

sjon av 30. oktober. Første steg nr. 4 går

i trykken før Stortingets behandling er

gjennomført. Det kan være endringer

som ikke er med i omtalen nedenfor.

ENDRET

FINANSIERINGSSYSTEM

I Første steg nr. 3 skrev jeg om Utdan-

ningsdirektoratets forslag til nytt finan-

sieringssystem for de private barne-

hagene som har vært ute på høring.

Regjeringen har nå konkludert med

ny forskrift framlagt 9. oktober som

skal gjelde fra 1. januar 2016. Selv om

statsbudsjettet ble lagt fram før for-

skriften, er alle endringene innregnet i

budsjettforslaget.

Dagens systemer at de private barne-

hagene får et tilskudd på 98 prosent av

kommunens egne utgifter per barn. Har

den private barnehagen høyere utgifter

får de dekket disse opp til et tak på 100

prosent. Det gir full kostnadsdekning

for demsom ligger fra 98 til 100 prosent,

mens de som ligger under 98 prosent får

mellomlegget somet rent profitt-tillegg.

Det er penger kommunen betaler som

ikke kommer barna til gode, men som

går rett inn i eiernes lommer.

Fra 2016 av økes gulvet til 100 pro-

sent. Tak og gulv vil sammenfalle, og

profitt‑tillegget vil øke for alle som lig-

ger under 100 prosent av kommunens

kostnader.

PENSJON

En viktig del av kommunenes driftsut-

gifter gjelder pensjon. I det nye oppleg-

get skal disse utgiftene trekkes ut før en

beregner driftstilskuddet til de private

barnehagene. Så skal en i stedet gi de

private barnehagene et eget pensjons-

tilskudd på 13 prosent av kommunens

driftsutgift per barn eksklusive pen-

sjon. Det er anslått at med satsen på

13 prosent vil 90 prosent av de private

barnehagene få fulldekket sine pen-

sjonsutgifter, med andre ord at disse 90

prosentene har pensjonsutgifter lavere

enn det nye tilskuddet. Dette blir da et

eget profitt-tillegg. De 10 prosentene

med pensjonsutgifter høyere enn til-

skuddet vil få dekket ekstrakostnaden

etter søknad.

Det er uansett en fordel at en trek-

ker ut pensjonsdelen fra den ordinære

beregningen av driftstilskuddet. Samlet

vil det gi en reduksjon i overføringene fra

kommunen, og dermed også en samlet

reduksjon i summen av profitt-tillegg i

den nye tilskuddsordningen.

BARNMEDSPESIELLEBEHOV

I dagens forskrift skal kommunale

barnehager med en utgift per barn

som overstiger 25 prosent av nivået i

kommunens øvrige barnehager, ikke

medregnes i snittkostnaden. Det er fordi

kommunen har et ansvar for å gi tilbud

til barn med særlige behov, og da er det

naturlig at barnehager innrettet mot

disse barna ikke skal påvirke tilskud-

det til de private barnehagene. Denne

regelen er fjernet i den nye forskriften,

noe som gir økt tilskudd til de private

barnehagene.

De fleste høringsinstansene mente

en burde bruke nasjonale verdier for

gjennomsnittskostnaden og ikke som

i dag, kommunens eget snitt, når en

beregnet tilskuddet. Det tas ikke til følge,

fordi mange kommuner da ville få høy-

ere tilskudd til private enn kommunens

eget utgiftsnivå. Dermed videreføres et

system hvor den enkelte kommune har

et dobbelt insentiv til å kutte kostnader

i egne barnehager, siden de da i tillegg

får redusert også tilskuddet til de private

barnehagene i kommunen.

For kapitaltilskuddet ble det bestemt

at alle skal følge nasjonale satser basert

på barnehagens byggeår. Dette er et til-

skudd som gis til eierens egenkapital,

som forblir hos eieren ved eventuell

første steg nr

2015