Første Steg nr. 4 -2015

Barnehagelæreres forståelser

av demokrati

Barnehagelæreres forståelser av demokrati har betydning for arbeidet med barns

medvirkning i barnehagen.

Denne sammenhengen tok form etter

intervjuer med 32 barnehagelærere

høsten 2012.

I deres refleksjoner over

arbeidetmedmedvirkning dukket ordet

demokrati stadig opp. Det fikk meg til

å forfølge dette begrepet nærmere, ut

fra en forestilling om at forståelser av

demokrati utgjør et tolkningsgrunnlag

for arbeidetmedmedvirkning. Hvaman

forbindermed demokrati – og ikke – gjør

noen handlingermer legitime og ønsket,

enn andre.

BARN INGENREELL

INNFLYTELSE

Nordisk forskning på feltet antyder slike

sammenhenger, somgjør atmedvirkning

tar form som valgfrihet (Kjørholt 2010,

Kjørholt og Seland 2012). At forståel-

1 Mer om metoder og lengre diskusjoner enn det

er plass til å gå inn i her, kan leses i artikkelen denne

teksten er basert på “Demokratiforståelser og barns

demokratiske deltakelse”, publisert i Nordic Studies

in Education nr. 2/2014/årgang 34/side 127-147,

Universitetsforlaget, Oslo 2014/www.universitets-

forlaget.no/ts/np.

sen av medvirkning er mer kompleks

blant barnehagelærere enn assisten-

ter, og i barnehager som har arbeidet

med temaet over tid er også relevant

(Østrem m fl., 2009). En dansk studie

viser at det er sammenhengmellomhva

gymnaselever forbindermed demokrati

og hvilke handlinger som blir legitime

(Hjort 2008). Det er også interessant at

læreres oppfatninger går mot en libe-

ralistisk demokratiforståelse med de

følger det har for elevene (Samuelsson

2013). Samlet forteller eksisterende

kunnskap at vi vet litt omdennemulige

sammenhengen, men for lite. Jeg ten-

ker at det å undersøke betydningen av

demokratiforståelser, kan føre til andre

erkjennelser som i sin tur kan bidra til

å overskride noe av det som stadig er et

problem: at barn ikke har reell innfly-

telse. De er snarere rådgivere og sam-

arbeidspartnere på voksnes premisser.

I tillegg mener jeg at en avklaring av

hva demokrati er, eller forstås som kan

være avgjørende for å vitalisere begre-

pets betydning og for hvilke erfaringer

med å ta del i demokratiske prosesser

barn kan få. Det siste handler om hva

demokrati i barnehagen skal være godt

for og for hvem.

TREFORSTÅELSER

Uten at jeg under intervjuene stilte

spørsmål om hva hver enkelt forbandt

med demokrati, ble det ofte nevnt.

Her er et eksempel: «Nå tenker vi mer

demokrati og deltakelse, at de skal bli

deltakere i et demokratisk samfunn. Hva

trenger de da for å kunne delta?» «De

skal lære å bli demokratiske, ta i bruk

en demokratisk rolle på en godmåte. De

skal lære å tenke sjøl. De skal bli gode

demokratiske borgere i samspill.»Noen

viste til at barns medvirkning over tid

har blitt nærmere forbundetmed demo-

krati. Måten det ble snakket om at noe

er demokratisk, og hva slags resonne-

menter det fører til, viser imidlertid til

ganske radikalt forskjellige demokrati-

forståelser. I datamaterialet tegner det

seg tre ulike forståelser av demokrati,

som jeg kort og noe karikert vil beskrive.

LIBERALISTISKDEMOKRATI

Denne forståelsen viser til at individets

frihet settes høyt. Den kan reflekteres

i en medvirkningspraksis der barnas

selvbestemmelse omtales somverdifull.

Informantene legger vekt på at barna kan

ha anledning til å gjøre det de ønsker. De

trekker framat voksne respekterer bar-

nas preferanser, somfor eksempel hvilke

ansatte de foretrekker. Hvem som får

skifte bleie, kle på eller somforetrekkes

når noe er vanskelig. En av informantene

sier: «Vimå tåle å bli valgt bort». Det kan

FAG OG FORSKNING

MARI PETTERSVOLD

førsteamanuensis i sosiologi ved

Institutt for barnehagepedagogikk

og profesjonskunnskap, Høgskolen i

Buskerud og Vestfold. Artikkelen er

basert på hennes doktoravhandling

Barns demokratiske deltakelse i

barnehagen: fordring og utfordring

fra 2015.

Mari.Pettersvold@hbv.no

første steg nr

2015