Første Steg nr. 4 -2015

62 / 72

Bare lek er lek
Hva vi definerer som lek, har betydning for barns mulighet til å leke.
Barns rett til lek er truet, advarte FNs Barnekomite i en gene-
rell kommentar fra 2013. I kommentaren, som var knyttet
til Barnekonvensjonens § 31 om barns rett til hvile, lek og
fritid (UnitedNations, 1989), hevder komiteen at barns rett til
egeninitiert lek er truet i I-land så vel somi U-land. I U-land er
begrunnelsen ytre forhold som fattigdom, krig, sykdom, flukt
og hungersnød. Tilstanden i I-land er selvfølgelig ikke sam-
menlignbar. Likevel kan det påstås at leken er truet, også i land
somNorge. Sundsdal ogØksnes (2013, s. 4.) forklarer det slik:
«Et norsk eksempel på dette er at barnehagen og småskolen i
økende grad fokuserer på akademiske mål og formell læring
på bekostning av lek, og at både dagsrytme og læreplan ofte
ikke gjenspeiler at det er nødvendig å gi tid og rom for barns
frie lek.»
ENSPRÅKLIGVENDINGOMLEK
Vi vil hevde at det har skjedd en problematisk vending i språket
om barns lek og læring, som øker trusselen mot barns frie og
spontane lek. Kort fortalt handler dette om hva vi definerer
som lek. Det kan se ut til at stadig flere aktiviteter, som må
sies å være i randsonen for hva som er lek, inkluderes i lek-
begrepet. Et eksempel i så måte, er at det somkan kalles spill
eller læringsaktiviteter, defineres som lek. Vi mener at både
politikere og barnehagelærere bidrar til denne begrepsut-
videlsen, i et forsøk på å vinne tillit hos hverandre.
På den ene siden, ser vi at barnehagelærere tenderer til
å argumentere for læringsutbyttet av leken, som en måte å
forsvare leken på ovenfor politikere somønskermer læring. På
den andre siden ser vi politikere somtar i bruk begrepet lek, for
å vise at den læringen de ønsker seg skal foregå i god, gammel
barnehagetradisjon. I dennye realfagsstrategien for barnehage
og grunnskole, skriver Kunnskapsminister TorbjørnRøe Isak-
sen følgende i forordet: «Nå kommer Regjeringen med en ny
ogmer spisset realfagsstrategi: Vimå la barna oppleve realfag
allerede i barnehagen gjennom lek.»Videre i strategien settes
det opp eksempler på hvordan det kan arbeides med realfag i
barnehagen, men da i form av læringsaktiviteter.
LEKOGSPILL
Vi vil foreslå en begrepsavklaring somkan bidra til at profesjo-
nen og politikere kan blimer treffsikre når barnehagetilbudet
omtales. Vi begynner med å definere begrepet lek. Kjetil
Steinsholt (1998) tar til orde for at man skal være forsiktig
med å teoretisere lek. Vi tolker det dithen at teoretiseringen
kan bidra til å fjerne oss fra barneperspektivet. Lek kan bety
andre ting for barn, enn hva det betyr for voksne – det finnes
ulike veivalg inn i lekens verden (ibid.). For å sikre barn rett til
lek, bør vi være opptatt av hva barn legger i lek. Vi mener FNs
barnekomite er godt på vei i såmåte. De fokuserer spesielt på
at leken er initiert av barn selv, at den er morsom, og at den
er uproduktiv:
«Children’s play is any behavior, activity or process initiated,
controlled and structured by children themselves; it takes
placewhenever andwherever opportunities arise. (…) The key
characteristics of play are fun, uncertainty, challenge, flexibi-
lity and non-productivity. Together, these factors contribute
to the enjoyment it produces and the consequent incentive to
continue to play. (FNs barnekomite, 2013, s. 5-6).»
Problemet, hevder komiteen, er at leken stadig oftere anses
somnoe somkan bidra til noe utenfor leken selv, eksempelvis
somet nyttig bidrag til økt produksjon ogmer læring. Læring
er selvsagt en viktig del av barnehagensmandat, men dersom
vi definerer alle former for læring som lek, løper vi risikoen
at barns mulighet for å leke på eget frie initiativ, reduseres.
Nettopp derfor mener vi det er viktig å kalle en spade for en
spade, og være ærlige på hva som er definerte læringsakti-
viteter og hva som er barns reelle rom for lek. Én form for
læringsaktivitet er det somkalles spill. Kort fortalt kan vi si at
spill er en aktivitet hvor reglene er forhåndsdefinerte, utenfra,
mens leken er et sted hvor reglene blir til underveis, innenfra.
Å skillemellom lek og spill på dennemåten, kan være ennyttig
måte å analysere og reflektere over egen praksis på.
SPRÅKSPILLETS FORKLUDRINGER
Det er ikke noe nytt fenomen at begrepene vi bruker kan ha
YTRING
EINAR JUELL
MORTENSOLHEIM
seniorrådgivere i Utdanningsforbundet.
62 | første steg nr4|2015