66 / 72
over grensen og ikke respekterer eller
mestrer de uskrevne reglene om selv-
kontroll vil miste status og sannsynligvis
ikke bli invitert med på ny.
RISIKOMESTRING
Risikofylt lek øker barnets kompetanse i
mestring og vurdering av risiko somdet
kan støte på senere i livet. Dette skjer
indirekte gjennom motorisk stimuli og
utvikling i barnehagen, som vil virke
forebyggende formestring av situasjoner
med fysisk risiko. Men viktigst er det at
gjennomerfaringmed risikomestring og
-vurdering i tidlig alder utvikles robust-
het og strategier for mestring, og hånd-
tering av eventuelle nederlag. Fordi
barn etter mestring søker en økning av
utfordring er denne erfaringen noe som
gradvis utvikler seg til sikrere og tryg-
gere vurderinger ogmestringsstrategier
i opptil svært utfordrende situasjoner.
Barnets subjektive oppfatning av risiko
vil gjennom denne erfaringen nærme
seg den objektive, noe som vil resultere
i risikovurdering med økt reliabilitet.
Det positive med barnehagen er at det
i utgangspunktet er en trygg arena for
barnet å prøve ut og eventuelt feile.
LEKENSVERDI
Barn er ikke spesielt opptatt av frem-
tidig risikovurdering eller motorisk og
sosial kompetanseutvikling. De går inn
i risikofylt lek for å overvinne miljøet
sitt, og for å kjenne gleden, opprømt-
heten og spenningen den type lek gir.
Barnas perspektiv på lek kan kanskje
virke innlysende, men det er noe voksne
kan ha godt av å bli minnet på. Innenfor
pedagogikken omtales gjerne lek med
en «fremtidsretorikk», der den sees på
som betydningsfull for barns utvikling
og læring. De lidenskapelige aspektene
betraktes som noe sekundært, eller
som et positivt «tilbehør» til lekens
funksjonelle sider. Et slikt syn på lek
blir svært problematisk, fordi det kan
føre til at voksne – som sitter med defi-
nisjonsmakten – føler eierskap til barnas
lek, ser på det som et styringsverktøy,
og dermed søker å kontrollere og over-
våke den. Selvsagt skal betydningsfulle,
utviklingsmessige gevinster fra barns
lek kunne forskes på og drøftes, men den
pågående debattenmed antydninger til
en ny diskurs omhva barnehagen og lek
skal være – en debatt hvor læring er et
nøkkelbegrep – virker skremmende.
Barndommen har en egenverdi og bør
ikke betraktes somet forprosjekt for noe
som kommer senere. På samme måte
er risikofylt lek noe som barna søker og
gleder seg over, og det bør være en god
nok grunn til å sette lys på temaet.
PERSONALET SETTERRAMMER
Med sitt oppsyn, sine regler og sinehold-
ninger setter personalet i barnehagen
rammer rundt barnas lek. Denne frem-
mende eller begrensende påvirknings-
En studie av ulykker i norske
barnehager viser at medianen
for skader per barn per år er
0.1. I 97 prosent av tilfellene
er det snakk om skader
som bare krever enkel
førstehjelp.
Foto: Fotolia
FAG OG FORSKNING
66
|
første steg nr
4
|
2015