Første Steg nr. 4 -2015

69 / 72

KONTAKTFORUM BARNEHAGE
Hvamed vikarer?
Det er mange «sannheter» i barnehagesektoren. «Vi har ikke vikar når det er
avspasering», er en av dem.
En annen er: «Vi tar ikke inn vikar de
første 16 dagene». Det kan godt hende
at dette er bestemt i kommunen, eller
hos den enkelte eier som en følge av
innsparingstiltak, som har vart over
mange år. Eller er det bare blitt en del
av kulturen?Mange steder er det rett
og slett slutt på å budsjettere med at
det skal være vikar. Vikarer blir så
sjelden vare at det blirmer til bry enn
til hjelp. «Vi klarer oss, vi er fleksible.
Det er slitsomt med nye vikarer. Vi
tror det er best for barna sånn.» Men
er dette sant i det lange løp? Mange
tror at det faktisk finnes regler om
ikke å ta inn vikar, men det er heller
tvert imot. Ifølge barnehagelovens §18
må bemanningen være tilstrekkelig
til at personalet kan drive en tilfreds-
stillende pedagogisk virksomhet. Ikke
bare de dagene hele det faste persona-
let er på jobb, men til enhver tid. Det er
ikke bare et eier- og lederansvar, men
også et profesjonsetisk ansvar.
REDUSERT
GRUNNBEMANNING
Utgangspunktet er en grunnbeman-
ning som er blitt redusert de seinere
årene. Gjennomsnittet i landet er nå
6,2 barn per voksen. Utdanningsfor-
bundets mål en bemanningsnorm
på 6 barn per voksen, og at minst 50
prosent skal være barnehagelærere.
Selv da vet vi at det ikke løser alle pro-
blemer. For sykefraværet i sektoren er
høyt, ca. 11 prosent. I tillegg er det per-
misjon til kurs, samt en god del overtid
og møtevirksomhet som de fleste tar
ut som avspasering. Fem uker ferie
skal avvikles, ikke alt dette kan tas i
såkalte «stille» perioder. En ferieuke
på hver av et personale på 12 utgjør
60 arbeidsdager. Seks personalmøter
og to foreldremøter i året blir fort 20
timer per ansatt. Ferie, opplæring
og samarbeid er noe som må til for
at barnehagen skal kunne fungere.
Men samlet sett er det mange dager
som blir «unntakstilstand» for barn
og voksne, dersomman ikke har gode
vikarordninger.
VIKAR I STEDETFORPLANTID
Det pedagogiske arbeidet, de plan-
lagte aktivitetene, den systematiske
oppfølgingen av hvert enkelt barn,
lider når man hele tiden må være
fleksibel og legge om, for å få dagen til
å gå opp. I tillegg har vi utfordringene
rundt arbeidstidsordningen til barne-
hagelærere i kommunale barnehager.
En ny undersøkelse viser at det er
problematisk å legge pedagogenes
plantid inn i ukeplanen. Det blir lett
til atman heller brukes somvikar når
det «brenner», fordiman likevel er på
huset. De minst fire timene plantid
blir lett mye mindre i praksis. Det
har sammenheng med den generelle
bemanningssituasjonen og tilgangen
på kvalifiserte vikarer. Det går ut over
muligheten til å få brukt og utviklet sin
faglige kompetanse, til beste for barna.
Hva kan Utdanningsforbundet
gjøre med dette? Først må vi slå fast
at Utdanningsforbundet er oss, deg
somermedlemute i barnehagen, samt
tillitsvalgte og ansatte i hele organi-
sasjonen. Vi kan gjøre mye på hver
vår plass. Overfor politikerne må vi
være tydelig på at det må regnes inn
vikarutgifter når man kommer med
for eksempel satsing på kompetan-
seheving. Overfor barnehageeierne
må vi slå fast at gode vikarordninger
må inn i budsjettet. Og i den enkelte
barnehage må vi ikke godta å være
underbemannet, vimå etterlyse kom-
petente vikarer og bidra til at de blir
gode. Vi må bruke faglig argumenta-
sjonmed hensyn til hva somskal til for
å drive en tilfredsstillende pedagogisk
virksomhet.
NINABEATE JENSEN
(avtroppende) sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet
Foto: Line Fredheim Storvik
første steg nr 4|2015 | 69