65 / 72
benytter seg aktivt av strategier for å øke
eller senke risikonivået i lek, for å prøve
å treffe denne optimale balansen.
MESTRINGOGGJENTAGELSE
Følelsen av mestring er en stor del av
denne tilstanden av skrekkblandet fryd.
Personalet i barnehagen observerer
mestring hver dag, og vet hvor viktig
disse opplevelsene er for at barna skal
imøtekomme nye utfordringer. Teore-
tikeren Albert Bandura kan brukes for
å illustrere dette. Bandura er kjent for
begrepet self-efficacy, sombest kan over-
settes til norsk som «forventning om
mestring». Poenget hans er at individets
egen forventning om å mestre er avgjø-
rende for omman går inn i en utfordring
eller ikke. Bandura peker på ulike kilder
som kan utvikle denne mestringsfor-
ventningen, der den primære er tidligere
erfart suksess i mestringssituasjoner
(de andre er vikariert erfaring, verbal
overbevisning samt egen fysiologisk/
affektiv tilstand).Mestring fører altså til
mer mestring. Det er viktig å merke seg
at «lette seiere» ikke automatisk vil øke
ens forventning ommestring. Opplevel-
sene somer av betydning er de hvorman
har støtt på utfordringer, men deretter
snudd nederlag til suksess. Det vil altså
si at barnetmå søke nye og vanskeligere
utfordringer ettersom de overkommer
andre. Det er dermed belegg for å hevde
at barn som går inn i risikofylt lek og
opplever mestring kommer inn i en
positiv spiral hvor aktiviteten – med
sannsynlig kumulering av utfordrings-
grad – repeteres igjen og igjen.Med dette
etablert kan vi begynne å se på fordelene
denne risikofylte leken kan ha.
MOTORISKKOMPETANSE
Det er ikke vanskelig å argumentere for
motorisk utvikling som følge av risiko-
fylt lek. Leken er gjerne av fysisk art, og
krever og tester grov- og finmotorisk
kontroll. I barnehagen er aktiviteter som
å klatre, balansere og sklimed på å styrke
kondisjon, muskler og skjelett. Å spikke
med kniv eller tenne bål gir finmotorisk
trening og øye til hånd-koordinasjon.
All fysisk lek med objekter gir øvelse i
beregning av størrelse, avstand, fart og
overflate. Den sosiale utviklingsdimen-
sjonen er kanskje mindre innlysende.
Fordi risikofylt lek somklatring, aking og
skliing gjerne er noe barna gjør i felles-
skap, må de trene på samarbeid og hjelpe
hverandre for å mestre aktiviteten. Et
godt eksempel på utvikling av sosiale fer-
digheter skjer i kamp- og brytelek, hvor
trening av aggresjonskontroll og indre
og ytre affektregulering er essensielt.
Leken kan virke brutal, og barna ønsker
ofte at den skal være så virkelighetsnær
som mulig, men målet er aldri å skade
noen, og det finnes uskrevne regler om
hva somtolereres og ikke. Barna somgår
Gjør sikkerhetshysteriet og innpakningsmentaliteten at vi frarøver barna en viktig kilde til mestring og utvikling? spør artikkelforfatteren.
Foto: Fotolia
første steg nr
4
|
2015
|
65