Table of Contents Table of Contents
Previous Page  68 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 68 / 72 Next Page
Page Background

Når barn blir syke

Hvordan kan kollegene på avdelingen utvikle rutiner for

hva som skal gjøres når barn blir syke?

Vi som arbeider i barnehager, vet at

terskelen for å ringe foreldre ved syk-

dom ofte kan være høy. Vi måler feber

og drøyer det litt. Hvorfor er det slik, og

hvordan kan en diskusjonsgruppe sette i

gang faglige prosesser i slike situasjoner?

Når barnet endrer atferd, prøver

personalet å forklare hvorfor. I barne-

hagen arbeider mennesker med ulike

erfaringer og av og til med forskjellige

morsmål og kulturbakgrunn. Vi blir der-

for ikke alltid så lett enige omnår et barn

er sykt nok til at vi bør varsle foreldrene.

På avdelingen er det pedagogisk leder

som har det overordnede ansvaret og

dermed avgjørelsesmyndighet.

ÅUTVIKLEFELLESRUTINER

Det er etter min mening viktig at peda-

gogisk leder er åpen for diskusjon med

de øvrige ansatte på avdelingen somkan

ha et annet syn på barnets tilstand og

behovet for tiltak overfor foreldrene. En

diskusjonsgruppe innad i avdelingen kan

være egnet for å kunne utvikle et felles

syn, en felles praksis, og felles rutiner

for hva man skal gjøre.

Det er greit at for eksempel pedago-

gisk leder administrerer diskusjons-

gruppen, men at alle kan komme med

forslag til hva som bør tas opp. Det er

viktig å bli enige innad i avdelingen,

noe som kan føre til kompromiss.

Man vil som regel vil føle seg bedre

selv ved å ringe foreldrene heller før

enn senere.

Ledelse i lærende organisasjoner kan

betraktes somen samhandlingsprosess;

med det menes at barnehagen er en

læringsarena der både pedagogisk leder,

barnehagelærer og øvrigemedarbeidere

kan lære av hverandre.

RELASJONSKOMPETANSE

Foreldrene kan informeres på foreldre-

møte omavdelingens praksis og rutiner

ved barns sykdom, og vimå selvsagt også

høre på hva foreldrene mener.

Den grunnleggende tilliten mellom

foreldrene og personalet blir etablert i

hverdagen; det er kvaliteten på kommu-

nikasjonen med foreldrene som avgjør

omrelasjonen blir god – dette stiller krav

til personalets relasjonskompetanse.

LITTERATURLISTE

Christoffersen

, Svein Aage (red.) (2011).

Profesjonsetikk. Om etiske perspektiver

i arbeidet med mennesker. 2 utgave. Oslo:

Universitetsforlaget.

Drugli

, May Britt og Onsøien (2010). Vanskelige

foreldresamtaler, gode dialoger. Oslo: Cappelen

Akademisk Forlag.

Kunnskapsdepartementet

(2011). Rammeplan

for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo:

Kunnskapsdepartementet.

Skogen

, Eva (red.), Haugen, Richard, Lundestad,

Magritt og Vaagan Slåtten, Mette (2005). Å

være leder i barnehagen. 2. utgave. Bergen:

Fagbokforlaget.

Wadel

, Cato (2008). En lærende organisasjon.

Et mellommenneskelig perspektiv. Kristiansand:

Høyskoleforlaget.

«…man vil føle seg

bedre selv ved å ringe

foreldrene heller før

enn senere.»

DEBATT

HILDEEKEBERG-PILIER

barnehagelærer i Disengrenda

barnehage i Oslo

hilde_ekeberg@hotmail.com

68

|

første steg nr

4

|

2015