Når barn blir syke
Hvordan kan kollegene på avdelingen utvikle rutiner for
hva som skal gjøres når barn blir syke?
Vi som arbeider i barnehager, vet at
terskelen for å ringe foreldre ved syk-
dom ofte kan være høy. Vi måler feber
og drøyer det litt. Hvorfor er det slik, og
hvordan kan en diskusjonsgruppe sette i
gang faglige prosesser i slike situasjoner?
Når barnet endrer atferd, prøver
personalet å forklare hvorfor. I barne-
hagen arbeider mennesker med ulike
erfaringer og av og til med forskjellige
morsmål og kulturbakgrunn. Vi blir der-
for ikke alltid så lett enige omnår et barn
er sykt nok til at vi bør varsle foreldrene.
På avdelingen er det pedagogisk leder
som har det overordnede ansvaret og
dermed avgjørelsesmyndighet.
ÅUTVIKLEFELLESRUTINER
Det er etter min mening viktig at peda-
gogisk leder er åpen for diskusjon med
de øvrige ansatte på avdelingen somkan
ha et annet syn på barnets tilstand og
behovet for tiltak overfor foreldrene. En
diskusjonsgruppe innad i avdelingen kan
være egnet for å kunne utvikle et felles
syn, en felles praksis, og felles rutiner
for hva man skal gjøre.
Det er greit at for eksempel pedago-
gisk leder administrerer diskusjons-
gruppen, men at alle kan komme med
forslag til hva som bør tas opp. Det er
viktig å bli enige innad i avdelingen,
noe som kan føre til kompromiss.
Man vil som regel vil føle seg bedre
selv ved å ringe foreldrene heller før
enn senere.
Ledelse i lærende organisasjoner kan
betraktes somen samhandlingsprosess;
med det menes at barnehagen er en
læringsarena der både pedagogisk leder,
barnehagelærer og øvrigemedarbeidere
kan lære av hverandre.
RELASJONSKOMPETANSE
Foreldrene kan informeres på foreldre-
møte omavdelingens praksis og rutiner
ved barns sykdom, og vimå selvsagt også
høre på hva foreldrene mener.
Den grunnleggende tilliten mellom
foreldrene og personalet blir etablert i
hverdagen; det er kvaliteten på kommu-
nikasjonen med foreldrene som avgjør
omrelasjonen blir god – dette stiller krav
til personalets relasjonskompetanse.
LITTERATURLISTE
Christoffersen
, Svein Aage (red.) (2011).
Profesjonsetikk. Om etiske perspektiver
i arbeidet med mennesker. 2 utgave. Oslo:
Universitetsforlaget.
Drugli
, May Britt og Onsøien (2010). Vanskelige
foreldresamtaler, gode dialoger. Oslo: Cappelen
Akademisk Forlag.
Kunnskapsdepartementet
(2011). Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Skogen
, Eva (red.), Haugen, Richard, Lundestad,
Magritt og Vaagan Slåtten, Mette (2005). Å
være leder i barnehagen. 2. utgave. Bergen:
Fagbokforlaget.
Wadel
, Cato (2008). En lærende organisasjon.
Et mellommenneskelig perspektiv. Kristiansand:
Høyskoleforlaget.
«…man vil føle seg
bedre selv ved å ringe
foreldrene heller før
enn senere.»
DEBATT
HILDEEKEBERG-PILIER
barnehagelærer i Disengrenda
barnehage i Oslo
hilde_ekeberg@hotmail.com
68
|
første steg nr
4
|
2015