Første Steg nr. 4 -2015

67 / 72

kraftener det helt essensielt at de ansatte
er klar over. Rammeplanensier at perso-
nalet skal: «Tilrettelegge for og inspirere
til trygg og utfordrende kroppslig lek og
aktivitet for alle …[og] forstå og gi opp-
muntrende bekreftelse på barns sanse-
motoriske og kroppslige lek og inspirere
allebarn til å søke fysiskeutfordringer og
prøveut sinekroppsligemuligheter» (KD,
2011, s. 42). De ansattemå altsåveiledeog
tilrettelegge for risikofylt lekogmestring.
I en kvalitative studie av norske førsko-
lelærere fant Sandseter (2012) at barnas
mulighet til ådelta i risikofylt lek i barne-
hagenebleoppfattet somgod, og at peda-
gogene hadde en positiv holdning til slik
lek. Strategiene førskolelærerne brukte
for å sikremot ulykker innebar å tilpasse
gradav grenser og frihet til barnas indivi-
duelle spenningsbehovogmestringsnivå.
Men holdning samsvarer nødvendigvis
ikkemedpraksis. Rasmussen (1996, ref. i
Storli&Sundt, 2014) hevder at kaotiskog
«bråkete» lekhar lav status, og at det fore-
ligger en idealisering avdenharmoniske,
rolige leken blant barnehageansatte og i
forskningsfeltet. Risikofylte aktiviteter
bærer gjernepreg avkaos ogbråk, oghvis
denbetraktes somforstyrrende for annen
lek er det ikke bare problematisk for de
utviklingsmessige fordelene som har
vært vist til, men også fordi man tram-
per over barns rett til medbestemmelse.
Personalet bør på lik linje med barna
akseptere og verdsette alle typer lek.
Sandseter (2014) har vist til at menn
ansatt i barnehage i større grad enn
kvinner har en positiv holdning til spen-
nings- og risikofylt lek. Studien av bar-
nehagestyrere jegomtalte tidligere viser
at også de har en positiv tilnærming til
slik lek. Men de ga også uttrykk for at de
følte et økende eksternt press, og enkelte
barnehager saget ned trær, og turer nær
vann var uaktuelt. Her er det snakk om
at barnehagene tar et sikkerhetsmessig
føre var-prinsipp. Det er synd, ogkanskje
i stor grad unødvendig. Som påpekt har
barn en progressiv tilnærming til risiko
ogutfordring, oghvis barnahar fått erfart
risiko tidligere bør det for deflesteholde
med deres egen vurdering for å unngå
alvorlige ulykker.
INGENKRAVOMSIKKERHET
Det stilles ingen formelle krav til
personalets kunnskap om sikkerhet
i barnehagene. Selv om dette selvsagt
er kritikkverdig med tanke på trygghet
og forebygging av ulykker, er det også
en annen side av saken: Manglende
kunnskap hos personalet om sikker-
het – hvordan alvorlige ulykker skjer,
hva som er barnas begrensninger, hva
er faresignaler, og hvordan man kan
håndtere utrygge situasjoner – kan føre
til bekymring rundt faglig vurdering.
Det blir den ansattes behov og grenser
som avgjør hvor langt inn i risikofylte
aktiviteter barna får gå. En mangel på
kunnskap kan også gjøre det vanskelig å
imøtekomme foreldre. Spesielt de som
kommer med sine første barn i barne-
hage vil trenge betryggende påminnelse
om at risikofylt lek, og det at barnet av
og til kan slå seg, faktisk ikke er farlig.
Samlet sett er dette gode argumenter
for å øke pedagogtettheten i barneha-
gene, og kanskje særlig den mannlige. I
norske barnehager er gjennomsnittlig 33
%av de ansatte pedagoger. Det er lavere
ennnoe annet OECD-land – i Sverige er
for eksempel andelen 50%(Udir, 2013).
I barnehagen er det pedagogene somvet
hvor viktig det er at barn får teste sine
grenser, somkjenner disse individuelle
grensene godt, og som vet hvor utvi-
klingsmessig betydningsfullt risikofylt
lek og -mestring kan være. Ansattemed
solid faglig kompetanse vil sannsynligvis
ha større profesjonstillit, og vil lettere
stå imot media, foreldre og politikere, i
en på mange måter uheldig utviklende
samfunnsdiskurs. Dermed kan barne-
hagen lettere realisere rammeplanens
intensjoner, og støtte barnas søken etter
risikofylte aktiviteter, mestring og opp-
levelsen av skrekkblandet fryd.
OPPSUMMERING
Barnehagen har et helhetlig ansvar
både for barnets utvikling og dets sik-
kerhet. Et utfordrende dilemma fore-
ligger mellom disse to begrepene, og
en samfunnsdiskurs med økende fokus
på sikkerhet og fare ser ut til å påvirke
barnehagers praksis i favør av dette, uten
nevneverdige argumenter å basere seg
på. Nøkkelen til å motstå dette ligger i
økt kunnskap, og å huske at det forelig-
ger et skille mellom begrepene risiko
og fare. Barn er kanskje mer kapable og
motstandsdyktige (resiliente) enn vi
gir de kredibilitet for. Flere pedagoger
i barnehagen og en generell økt kunn-
skap rundt sikkerhet hos ansatte kan
både forebygge ulykker og tillate barna
tilstrekkelig utfordrende stimuleringer.
Men først og fremst må barnehagene få
gjøre det de er best på, uten at eksterne
oppfatninger skal få styre deres arbeid.
LITTERATURLISTE
Bandura, A. (1997). Self-efficacy. The exercise of
control. New York: W. H. Freeman and Company.
Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver.
Sandseter, E.B.H. (2010).Scaryfunny. A
qualitative study of risky play among preschool
children. Ph.d.-avhandling, Norwegian University
of Science and Technology, Trondheim.
Sandseter, E.B.H. (2012). Restrictive safety or
unsafe freedom? Norwegian ECEC practioners’
perceptions and practices concerning children’s
risky play. Child Care in Practice, 18, 83–101.
Sandseter, E.B.H., Sando, O. J., Pareliussen, I.,
& Egset, C. K. (2013). Kartlegging av hendelser og
ulykker sommedfører skade på barn i barnehage.
Trondheim: Dronning Mauds Minne Høgskole for
Barnehagelærerutdanning.
Sandseter, E.B.H. (2014). Boblende glede og
sug i magen: Risikofylt lek i barnehagen. I E. B.H.
Sandseter, & J. Jensen (Red.), Vilt og farlig – om
barn og unges bevegelseslek. (s. 13-28). Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Storli, R., & Sundt, M. R. (2014). Boltrelek og
lekeslåssing i et barnehagepedagogisk perspektiv. I
E. B.H. Sandseter, & J. Jensen (Red.),Vilt og farlig
– om barn og unges bevegelseslek. (s. 97-115). Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Storli, R. (2013). Bevegelseslek i barnehagens
uteområde. I E. B.H. Sandseter, T.L. Hagen & T.
Moser (Red.),Barnas Barnehage 3. Kroppslighet
i barnehagen: Pedagogisk arbeid med kropp,
bevegelse og helse. (ukjent sidetall). Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2013, 17.
april).Trenger flere barnehagelærere.
første steg nr 4|2015 | 67