59 / 72
være å komme barna imøte ved å ta fram
materiell selv om det ikke er planlagt,
gå ut når barn ytrer ønske om det, eller
gjøre unntak fra det somgjelder for alle.
Siden det ikke lar seg gjøre å velge
helt fritt, blir en løsning å velge mellom
alternativer gitt av voksne. Et eksempel
er at de voksne presenterer aktiviteter i
ulike rom før barna på barnemøter om
morgenen får velge hva de skal gjøre.
Da får ikke bare barna mulighet til å
velge, men barna
må
også velge. Vil bar-
net lekemed bilermå det gå dit hvor alle
bilene er samlet. Vil barnet bygge med
Legomå det gå til Legorommet. I samling
velger barna sanger, og de kommermed
innspill etter tur. En av informantene
legger vekt på hva barna kan gjøre i ulike
situasjoner og sier: «Hva kan barn gjøre
selv når vi skal på tur? Finne ut hvor vi
skal dra, hva vi skal spise, hva de vil gjøre
og hva de vil leke.» Det å velge er også
basert på en forestilling om at det er et
vitalitetstegn, som en sier: «Å ha lyst til
noe, alle barn må jo ha det.»
FLERTALLSDEMOKRATI
Denne forståelsen kan reflekteres i
en medvirkningspraksis hvor det å gi
avkall på sin suverenitet til fordel for
fellesskapet betraktes som verdifullt.
At noe er «demokratisk», betyr at fler-
tallet bestemmer og at avstemninger er
en alminnelig prosedyre. Som en sier:
«Demokratiske valg er et ord jeg er glad
i. Å ikke alltid tre framsomden ene. Syn-
liggjøre demokrati for ungene. Gjør det
tydelig for ungene, setter streker. Femtil
skogen, tre til stranda og seks til byen. Da
går vi til byen. Neste gang blir det skogen.
Gjøre det visuelt. Ikke alltid de forstår
når du bare snakker. Se det. Noen som
alltid vil si at jeg blir aldri hørt. Så har
man noe å vise til.»
Denne formen henger sammen med
at den er enkel, og alle kan delta. Den
kan foregå som runder der alle sier sitt,
med avstemning til slutt. Det er som
en sier: «Det er litt mer avansert enn å
bare rekke hånda i været. Da er det ikke
et alternativ å ikke si noe. De må jo ha
en mening, de kan ikke bare la andre
bestemme for seg.» Et annet forhold er
et det gir realistiske erfaringer med å ta
hensyn til andres preferanserog å inngå
i mindretallet. Somen av informantene
sier: «Det er og blir en institusjon. Fler-
tallet bestemmer jo i hverdagen.»
Flertallsavstemninger ser også ut til å
være enmulig løsning for å unngå at barn
får formye ansvar ellermakt, somnoen
frykter at de kan få. Det er også en løs-
ning som er lite tidkrevende og dermed
En måte å forstå demokrati på i barnehagen er flertallsdemokrati som betyr at flertallet bestemmer.
Foto:
fotolia.com
første steg nr
4
|
2015
|
59