7 / 72
– Deminste barna blir usynliggjort
– Småbarnsforskning og de minste
barnablir usynliggjort. Det somfår
verdi er språkopplæring og voksen-
styrte læringsaktiviteter, mener
Nina Johannesen.
– Jeg er ikke
imot dette, men
jeg mener vi må
spille på flere
strenger. Este-
tiske fag og lek
har stått sterkt
i barnehagen og
er nå truet. Det
er skummeltmed
tanke på hvordan deminste barna lærer,
sier Johannesen, førstelektor ved lærer-
utdanningen ved Høgskolen i Østfold.
LÆRINGFORHVEM?
– Det trange læringsperspektivet som
nå utvikler seg ekskluderer for eksempel
sosiale prosesser, estetiske fag og hva
det er å være samfunnsdeltaker, påpeker
Johannesen. Hunmener den type læring
politikerne nå snakker om å få inn i
barnehagen handler om at barna ikke
skal bli noe problem på skolen.
– Ingen er imot læring, men har vi
diskutert hva det er og for hvem? spør
hun. Johannesen mener vi må stole på
kompetansen til barnehagelærerne og
ikke lene oss på kartleggingsskjema og
ferdige metoder.
– Det er noe av det farligste vi kan
gjøre for de minste, fordi det tar foku-
set bort fra det barna driver med, sier
Johannesen, som nå tar doktorgrad på
barn ogmedvirkning i barnehagen. Hun
forsker på hvordan barn uttrykker seg på
andre måter enn det verbale.
NÆRHETOGNOKVOKSNE
– De minste barna trenger nærhet, tid
og nok voksne. Ikke fordi de er utrygge,
men fordi det krevermer av en voksen å
forholde seg til en somprimært uttrykker
seg på andremåter ennmed det verbale
språket, mener Johannesen. Hun er
skeptisk til stressforskning i barnehagen.
– Voksne på småbarnsavdelingen er
viktig fordi demå ha et årvåkent blikk for
det somforegår – på helt andre grunnlag
enn det kortisolforskningen er opptatt
av, sier Johannesen.
Små grupper viktig
Du kan ikke kommunisere med
barna på en god måte med mange
små barn å ta vare på, mener Eva
Johansson.
–En ettåring trenger voksnemed ledige
armer og et fang å sitte på. Den kropps-
lige kommunikasjonen er viktig for de
små, fordi de trenger praktisk støtte og
emosjonell tilstedeværelse. Du kan ikke
kommunisere
med barna på en
god måte med
mange små å ta
vare på. Men det
handler like mye
om at de voksne
må støtte kom-
munikasjonen
mellom barna,
slik at de opplever at de er en del av
fellesskapet. Det krever nærhet, opp-
merksomhet og sensitivitet. Derfor er
det viktig med små grupper, sier Eva
Johansson, professor i barnehage-
pedagogikk
ved
Universitetet
i
Stavanger.
FØRST I NORDEN
Da Johansson var ferdigmed sin doktor-
avhandling i 1999, var hun en av de første
i Norden somforsket på deminste barna.
Hun forteller at små barn kan, forstår
og opplever mer enn vi har trodd. De er
personermed integritet, omsorg, krever
rettigheter, og brukermakt i samspillet.
MÅHAHØYEREUTDANNING
– Har man ikke bra pedagogikk, spil-
ler gruppestørrelsene ingen rolle, sier
Johansson. Hunmener det er viktigmed
pedagoger med høyere utdanning, og at
det bør være høyere status å jobbe med
de minste.
– De minste bør ha de dyktigste
pedagogene. De små har ikke utviklet
et språk. De ansattemå kunne kroppslig
kommunikasjon, sier Johansson. Hun
sier barn som ikke har det bra i barne-
hagen vil få det dårlig.
– Er det mye bråk og konflikter og
voksne som ikke forstår dem, er det en
risiko for at de voksne kjenner seg mis-
lykket, og da vil det være en risiko for at
barna vil gjøre det også, sier Johansson.
Hva er en
god
barnehage
for de
minste?
Dette svarer forskerne.
TEMA
DE MINSTE BARNA
første steg nr
4
|
2015
|
7