Første Steg nr. 4 -2015

9 / 72

Sikkerheten i norske barnehager er
også for dårlig, viser studiene. De ansatte
har ikke godt nok tilsyn med barna.
– Ett- og toåringer må passes på til
enhver tid. 15 minutter alene kan være
nok til at ulykker kan skje, sier EllenOs.
En grunn til den dårlige sikkerheten
kan være at det trengs mer personale
i barnehagen.
BASEBARNEHAGER
De siste årene har det vært store end-
ringer i hvordan barnehagene er orga-
nisert. Utviklingen har gått fra små,
stabile grupper til større ogmer fleksible
grupper og fra relativt små barnehager
til større.
Her viser funnene at det er noe bedre
kvalitet i barnehager med tradisjonelle
barnegrupper enn i barnehager med
fleksible grupper, som eksempel base-
barnehager. Imidlertid finner ikke
undersøkelsen kvalitetsforskjeller
mellomoffentlige og private barnehager.
HVABØRGJØRES?
–Hva bør gjøres for at norske barnehager
skal bli bedre?
–Åha en bemanningsnormi bunnen
med pedagognorm på toppen er viktig.
Departementet har sagt at dette skal
komme innen 2020, men det er lenge
til. Studier viser også at små barn tren-
ger små grupper og de samme voksne å
forholde seg til, sier Lars Gulbrandsen,
forsker og prosjektleder for GoBaN.
– Det må bli et større fokus på små-
barnspedagogikk. Kunnskapen om de
minstemå ansvarliggjøres både i utdan-
ningsinstitusjonene og på politisk nivå,
understreker Leif Hernes. Han mener
noen av dem som jobber i barnehagen
må ha spesialkompetanse på de minste
barna. I 1980 var 3,7 prosent av barne-
hagebarna under 3 år. I 2015 er tallet 35
prosent.
– Innholdet i barnehagen er viktig,
men nedprioritert. Det å ha pedago-
ger som kan noe om et fagfelt som for
eksempel musikk er viktig. I dag er
barnehagelærerutdanningen for enkel
og overflatisk. Ansatte i barnehagen bør
ha spesialkunnskap både når det gjel-
dermålgruppen så vel sominnhold. Det
handler om å ha en kompetanse, mener
Hernes.
goban:
• Gode barnehager for Norge (GoBaN) er det
største forskningsprosjektet innen barne-
hagefeltet noensinne i Norge – fra 2012 til
2017.
• Det første i sitt slag til å undersøke kvali-
teten i norske barnehager og hvordan det
påvirker barna.
• Undersøker hvordan barnehagekvalitet gir
læring, sosial, emosjonell og kognitiv utvik-
ling og trivsel. Ser disse faktorene i sammen-
heng med Rammeplanens fokusområder.
• Studerer hvordan pedagogikken er i barne-
hager med høy og lav kvalitet og hvordan
gruppestørrelser og forholdet mellom barna
og de voksne påvirker barna.
• Et nasjonale og internasjonalt prosjekt med
forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus
(HiOA), Norsk institutt for forskning om opp-
vekst, velferd og aldring (NOVA), Universite-
tet i Stavanger (UiS), Høgskolen i Buskerud
og Vestfold (HBV), Universitetet i Nordland,
Birkbeck University of London og Dutch
Child Research Consortium i Nederland. I
tillegg bidrar studenter og yrkesutøvere fra
barnehagefeltet.
• Studien består av flere delprosjekter.
De første resultatene her omfatter 206
barnehageavdelinger i Norge og 1200 barn
(0 til 3 år).
• Har brukt det anerkjente verktøyet for
kvalitetsmåling, ITERS-R (Infant/Toodler
Environment Rationg Scale).
Disse leder det største forskningsprosjektet innen barnehagefeltet i Norge
noensinne: Forsker og prosjektleder Lars Gulbrandsen (f.v.) for GoBaN, førstelektor
og forsker Ellen Os og professor og prosjektleder Leif Hernes i Blikk for barn og
førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad i GoBaN. Alle jobber ved HiOA.
første steg nr 4|2015 | 9