61 |
UTDANNING
nr. 3/7. februar 2014
Geir Stavik-Karlsen
Geir Stavik-Karlsen, professor
ved Program for lærerutdan-
ning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet døde
16.01.14 etter lengre tids sykdom.
Geir Stavik-Karlsen var
en rå, varm og kjempende humanist
som aldri gikk av sporet for å spore til innsats – på helt sær-
egent prosaisk og pragmatisk vis. Han fløy høyt og lavt, uten å
være høyttravende eller ureint travende. Han lå på hjul med alle
oss som møtte ham, og styrte mot mål langt framme. Han reiv
ofte skinnet av kaldgrauten – og viste oss at den beviselig var
spiselig. Geir gikk milene. – både i de akademiske gradene og
i kuldegradene. Geir Stavik-Karlsen kunne svare betimelig før
du visste at du skulle spurt. Han ville ha alle – det hele – med,
og bidro klart til at NTNU i dag sitter med landets bredeste fag-
portefølje for hele skolen. Et inkluderende pedagogisk opplegg
med allmennfag, yrkesfag, kunst- og estetiske fag – et godt fag-
lig trekkspann for framtidas Skole-Norge. Han kan minnes som
PLUS åttende far – alltid utomhus.
Geir talte om
faglig og sosial integrasjon med en selvsagt inte-
gritet. I hans vokabular var autoritet nært beslektet med det
autoritære, i den forstand at kritikken av autoritære holdninger
og systemer lå ham sterkt på hjertet. Autonomi fant for ham
rom i spennet mellom kritikk og konstruksjon. Den vellykkete
opponent måtte ha vilje til å være proponent av modne kom-
promiss, som bidrag til fortsatt utvikling. Det gode samfunn er
vårt felles ansvar, og Geir så lærerutdanninga som et naturlig
sted å legge løyper framover.
I en e-post
på vårparten i foror hvor han – typisk erfaringsba-
sert «ut fra omsorgen jeg har for mine kolleger innstendig [ville]
oppfordre til hjelmbruk – også på korte turer», annonserte han
også navneskifte. Unge Stavik-Karlsen vil huskes for det han
tilførte oss. Leiken og lærd inkarnerte han mer enn begrepet
skolsk.
Geir var ikke
lenger bare Geir Karlsen, GEIRK: – den ene ble
ett – med Anne og med familien. Geir var GEIRSK.
Kolleger på PLU
minnes Geir og sender våre varme og støt-
tende tanker til Anne og familien.
Gunnar Grut
I alle disse
prosjektene, og i flere enn de som kan nevnes her,
sørget Geir for å inkludere og involvere kolleger som ønsket å
være med. Han ville at vi skulle ha ett felles prosjekt: å utdanne
den gode lærer. På den måten var han med på å skape faglige
arenaer og et kollegialt fellesskap ved Program for lærerutdan-
ning som vil leve lenge, selv om Geir ikke selv deltar lenger. Vi
har mye å takke Geir for, både for de stundene vi fikk sammen,
og for de dype sporene han har satt etter seg i norsk lærerut-
danning.
Men vi vil
savne ham. Vi vil savne de direkte og smått ertende
kommentarene han kom med, alltid med smilet på lur. Vi vil
savne den hjertelige latteren og den klare stemmen som var så
typisk for Geir, enten vi diskuterte eller sang sammen. Vi var
aldri i tvil om hva han mente.
Geir levde et
meningsfylt liv. Men det gir ikke mening at vi
skulle miste ham så tidlig. Hadde vi spurt Geir om hvordan vi
skulle kunne leve med sorgen etter tapet av en så god venn,
ville han antakelig på sitt pragmatiske vis ha svart med Olaf
Bull: «For hver venn som dør, må man leve sterkere selv.»
Han ville sagt
det med et glimt i øyet. Vi får prøve som best
vi kan.
Ove Kr. Haugaløkken
Per Ramberg
Anna-Lena Østern
Lærerutdannere ved NTNU
