25 / 72
ELISABETHN.
JENSEN
styrer i Fjeldlund
barnehage, Oslo
Jeg ønsker meg en
barnehage der alle
voksne er engasjert
og opptatt av barns læringsmiljø. Jeg
ønsker mer tid til faglig refleksjon
sammen med mine ansatte.
LISE PEDERSEN
ped. leder i
Smedhusåsen bhg.
Rygge
Mindrømmebarnehage
ligger i en kommune
som prioriterer barne-
hage, har godvoksentetthet oghøy andel
pedagoger, som er engasjerte og tilstede
med barnas behov i fokus.
THOMAS
MICHELSEN
barnehagelærer-
student HiOA,
ansatt i Romerike
barnehager,
Skedsmokorset
En barnehage der personalet er til stede
til en hver tid, og hvor barnas initiativ
blir tatt på alvor og møtt av engasjerte
og deltagende voksne.
Leter etter problemer hos barna
Usikkerhet rundt begrepet
tidlig innsats
fører til at barnehage-
lærere leter etter vansker hos barna somde ikke trenger.
TEKST
STEINAR SUND
Tidlig innsats
er et viktig pedagogisk
prinsipp som tar sikte på å fange opp
barn med problemer på et tidlig tids-
punkt. Prinsippet er likevel ikke tilstrek-
kelig gjennomtenkt.
Dette er et av hovedpunktene i den
nye doktorgraden til Stine Vik ved
Høgskolen i Lillehammer. Hun mener
et mangelfullt teoretisk grunnlag for
dette viktige begrepet kan stå i fare for
å skape etiske dilemmaer og konstruere
problemer som ikke finnes.
– Problemet er at prinsippet
tidlig
innsats
er uklart definert i styrings-
dokumentene for skole og barnehage,
forklarer hun.
LETERETTER PROBLEMBARN
Vik forklarer at begrepet «tidlig innsats»
er lite problematisert i norsk sammen-
heng. Etiske dilemmaer knyttet til tid-
lig innsats kan oppstå i barnehage, eller
skole fordi man opererer med en bred
ramme for hva som er normalt. Sam-
tidig forutsetter prinsippet om «tidlig
innsats» at det finnes grenser for hva
som er normalt.
– I begrepet
tidlig innsats
ligger det en
smal normalitetsramme hvor grensene
for hva somer innenfor eller utenformå
defineres tydelig, påpeker Vik.
Det er nødvendig for å kunne sette
inn tiltak tidlig der man mener det er
et problem, eller der det kan oppstå et
problem. Dermedmener hun at arbeidet
med tidlige tiltak kan føre til atman leter
etter vansker hos barn.
–Da smalnes rammen for hva somer
normalt og ikke, påpeker hun.
AMERIKANSKEMODELLER
Professor i pedagogikk, RuneHausstat-
ter, vedHøgskolen i Lillehammermener
Viks forskning er viktig fordi hun viser
at begrepet
tidlig innsats
ikke har noen
historisk tradisjon i
norsk pedagogikk. Som
følge av stort politisk
press har det likevel
dukket opp tidlig inn-
satsmodeller i norsk
pedagogikk – spesielt i
barnehagene. Det er modeller som han
mener langt på vei er kopier av ikke-
pedagogiske amerikanskemodeller, som
er knyttet til barnevern.
– Det Stine Vik viser er at de ameri-
kanske modellene har blitt introdusert
med en annen formfor pedagogisk tenk-
ning, enn det som historisk har preget
norsk pedagogikk. Barnehagelærerne er
nok ikke særlig klar over dette, påpeker
professoren.
SAMMENLIGNERBARN
ProfessorTone Sævi vedNLAhøgskolen
mener Vik viser at majoriteten av norsk
forskning følger den
nyliberalistiske pro-
gramorienteringen.
Det betyr at fokuset er
på at ekspertene skal
identifisere
barnas
vansker, og at det er et
samfunnsøkonomisk problem som skal
løses.
– Barn blir utviklingsmessig sam-
menlignetmed hverandre og blir bedømt
ut fra hvordan de passermed normalen,
sier hun. Hun er veldig fornøyd med at
Stine Vik med sin forskning etterlyser
en større bevissthet på egen pedagogisk
tradisjon.
Stine Vik mener begrepet
tidlig innsats
er for
lite gjennomtenkt i barnehage og skole.
Foto: LarsTeppan Johansen
AKTUELT
TIDLIG INNSATS
første steg nr
1
|
2016
|
25