7 / 68
– Jeg var utrolig redd for å sende
barna mine i barnehagen, og brukte
to måneder på å la meg overtale, sier
Hassan.
I dag er hun veldig glad for at hun
endret mening.
– Både jeg og barna lærte veldig
mye. Det var fint å se at det bare tok et
par måneder før barna var i stand til å
leke med andre.
De siste ni årene har Hassan jobbet
som tospråklig assistent i Regnbuen.
Hun bruker ofte egne erfaringer som
ny og engstelig mamma i møte med
andre foreldre.
KJENNETEGN PÅ TRAUMER
•
Barnet er ute av rytme:
Uregu-
lert i følelsene, skvetten, redd,
bekymret og kan ha flashback-
reaksjoner, vansker med å
sovne, mareritt, sover dårlig,
glemmer ting som er sagt og
får ikke med seg beskjeder.
•
Barnet har fysiske plager:
vondt
i kroppen som magen eller
hjertet, tisser på seg, problemer
med å holde på avføring, går
tilbake i utvikling, tynn og bleik
og lite matlyst.
•
Barnet er utagerende:
Urolig,
sint, frustrert, utålmodig, spent
og nervøs, lav frustrasjons-
grense, er rigid og kontrolleren-
de, raske sinneutbrudd, lett for å
gråte og klamrer seg til voksne.
•
Barnet er innadvendt:
tilbake-
trukket, stille, slutter å leke,
passiv, mister alle krefter og
oppgitthetstilstand.
•
Sosiale relasjoner:
vegrer seg
for å knytte relasjoner, mye krøll
i lek og samvær med andre.
Kilde:
Psykologspesialist Jorunn Gran
RVTS Midt, Trondheim.
GRÅT HVER DAG
Havar Horori kom fra Kurdistan i Irak
i 1992. Heller ikke hun ville ha barna i
barnehage.
– Jeg ble fortalt at det beste for
barna var å være i barnehagen. Men
det nektet jeg å tro.
Horori er fembarnsmor, og alle
har vært innom Regnbuen barnehage.
I dag er det bare yngstejenta Rozelin
som er barnehagebarn.
– I begynnelsen gråt jeg hver
dag da jeg leverte. Samtidig så jeg at
ungene hadde det bra, og etter hvert
gikk det kjempebra, forteller Horori.
MESTRING OG TRYGGHET
I 2016 var det 46.000 minoritets-
språklige barn i barnehage, en økning
på 7 prosent fra året før, ifølge siste
tall fra SSB. Flyktningbarn som
starter i barnehage har rett på tolk,
ifølge loven.
Kommunikasjon med barn via tolk
kan ifølge psykologspesialist Jorunn
Gran gi barnet trygghet, mestring,
hjelp til å uttrykke seg og etablere
en relasjon til de ansatte. Det gir
også barna mulighet til deltakelse og
medvirkning som de har rett til, ifølge
loven. Kommunikasjon via tolk kan
også trygge foreldrene.
– Er foreldrene utrygge blir barna
utrygge, viser studien vår. Får ikke
foreldrene fortalt at barnet har sovet
dårlig, eller vært syk blir de utrygge
når de leverer, forklarer Gran. Hun
jobber ved Ressurssenter om vold,
1.
Havar Horori kom fra Kurdistan i Irak i 1992. Først ville hun ikke ha barna sine i barnehagen. I dag
jobber hun der som assistent og er full av lovord om avdeling Regnbuen.
2.
Bariz A. Habib (3) og
Brage Mathisen-Larsen (3) lærer navnene på hverandre og barna i barnehagen.
3.
Sleeman Sleeman
(3) koser seg på sykkel i utetiden.
1
3
2
Flyktningbarn som starter i barnehage
har rett på tolk, ifølge loven.
7