11 / 68
M
ange innvandrerfami-
lier vegrer seg mot å
sende ettåringer i
norske barnehager.
– Vi må bli kjent
med familiene og
støtte dem, heller enn å overkjøre dem,
tro vi vet alt best og forvente at de skal
forstå alle regler og rutiner i barnehagen
med en gang, sier Erle Sellevåg. Hun
jobber som avdelingsleder i A2G barne-
hage i Bergen.
– Jeg jobber for å gjøre det flerkultu-
relle til en ressurs. Vi kan lære av
hverandre, sier Sellevåg, som er peda-
gog med fordypning i migrasjonspeda-
gogikk og skriver kronikker for ulike
medier. Hun mener grepene som tas for
å hjelpe innvandrerbarna er til god hjelp
for alle barn, uansett bakgrunn.
TROSSER SPRÅKBARRIERER
– Vi må lytte og forstå skepsisen uten-
landske foreldre kan føle. Barnehager
er ikke vanlig alle steder i verden. De
må kjenne seg trygge og vite at det er
rom for dialog, selv om det ikke bygger
på et felles språk, sier Sellevåg. Det er
viktig å få forklart foreldrene at man
som barnehageansatt ønsker at barna
skal oppleve omsorg og mestring og få
en best mulig start på livet i barnehage
og forberedelse til skolestart. Å ha tolk
er viktig i oppstartsamtaler. Når språket
kommer til kort, forklarer Erle tøybytte
og parkdresser med situasjonsbilder.
Foreldrene får også være til stede og
observere barnas aktiviteter. Både barn
og foreldre har rett til tilrettelegging
gjennom visuell kommunikasjon, ifølge
rammeplanen. Foreldrene kan søke om
morsmålsassistent til barna. Migrasjons-
pedagogen bruker dagtavler og bilder
av ting de gjør for å kommunisere både
med foreldrene og barna.
BADER BARNA I ORD
– Språk gir lekekompetanse. Derfor
bader vi barna i ord, sier migrasjonsped-
agogen. Når hun kjenner barna er det
lettere å hjelpe dem inn i leken, dersom
de faller utenfor. Det er også, ifølge Sel-
levåg, lurt å legge til rette for lek i små
grupper, eller ha språkløse aktiviteter.
– Når barna tegner stiller de på lik
linje med alle andre. Det gir mestrings-
følelse, sier migrasjonspedagogen. De
viser også bilder og synger sanger fra
barnas hjemland.
– Husk at det ikke er barnas ansvar
å fortelle. De kan gjøre det om de vil,
men de er ikke små ambassadører for
landene sine, understreker Sellevåg.
SETT DEG INN I BARNAS BAKGRUNN
Migrasjonspedagogen mener det er
viktig å sette seg inn i familienes bak-
grunn. Arbeidsinnvandring fra Polen er
ikke det samme som å flykte fra krig i
Syria. Noen har opplevd traumer i hjem-
landet eller på veien til Norge.
– Kunnskap om å være flyktning er
viktig. Slik kan vi være vare for signaler
om at barnet, eller foreldrene har det
vanskelig. Vi må kjenne våre grenser,
og vite hvilke instanser som kan ta over
der vår kompetanse ender, sier Sellevåg.
Hun mener barnehagene bør forklare
flyktningforeldre hva barnevern, flykt-
ningkontor, flyktninghelsetjeneste, NAV,
BUP eller PPT er og sette dem i kontakt
med hverandre.
FLYKTNINGBARN
I BARNEHAGEN
Tips mot foreldre:
• Bruk tolk i tilvenningsfasen.
• Bli kjent med flyktningfamiliene
og fortell dem om barnehage-
rutinene.
• Forsøk å forstå deres skepsis,
barnehager er ikke vanlig i
alle land.
• Få dem til å føle seg trygge.
• Bruk situasjonsbilder for å
forklare, som tøybytte og
parkdresser.
• Fortell at de kan søke morsmåls-
assistent eller tolk til barna.
• La dem se på aktiviteter i
barnehagen.
• Forklar dem hva barnevern,
flyktningkontor, NAV, BUP eller
PPT er og sett dem i kontakt
ved behov.
Tips mot barna:
• La barna leke i små grupper.
• Ha gjerne språkløse aktiviteter.
• Sett deg inn i familienes bak-
grunn. Arbeidsinnvandring fra
Polen er ikke det samme som
å flykte fra krig i Syria.
De må kjenne seg trygge og vite at
det er rom for dialog, selv om det
ikke bygger på et felles språk.
– Vi må lytte og forstå
skepsisen utenlandske foreldre
kan føle. Barnehager er ikke vanlig
alle steder i verden, sier migrasjons-
pedagog Erle Sellevåg.
11