12 / 68
O
fte er det slik at
foreldrene får tolk,
men ikke barna. Barn
har også ifølge for-
valtningsloven rett til
tolk, men denne loven
blir ikke ivaretatt, sier høyskolelektor
og forsker Marit Kanstad ved Dronning
Mauds Minne Høgskole for barnehage-
lærerutdanning (DMMH). Hun har
deltatt i og vært med på å utvikle studien
Kommunikasjon med barn via tolk
i
samarbeid med barnepsykolog Jorunn
Gran og flere fagfolk som har lang
erfaring med minoritetsspråklige barn
og voksne i Trondheim.
BEDRE KONTAKT MED BARNA
– Tolk har ingen aldersgrense, også
1- og 2-åringer trenger det, sier Marit
Kanstad, som har undervist i migra-
sjonspedagogikk i mange år. Hun
påpeker at kommunikasjon via tolk kan
hjelpe barnet til å forstå og uttrykke
seg presist på sitt førstespråk når det
starter i barnehagen. Barnehagelærerne
i studien opplevde at det var nyttig med
kommunikasjon med barn via tolk, de
fikk bedre kontakt med barna og synes
de ble raskere og bedre kjent. Studien
har gått over seks år og omfatter tre
barnehager i Trondheim.
– Noen av dem synes det tok mye tid,
var krevende og fant ut at de måtte være
mye sammen med barnet for å få det til
å fungere, forteller Jorunn Gran. Hun
sier bruk av tolk krever planlegging,
omtanke og kompetanse om egen rolle
og tolkens rolle.
– Det er generelt underforbruk av
tolk i barnehagen, mener Kanstad. Det
er fokus på å bruke tolk for foreldre,
men omtrent ikke for barn. I 2016 var
det 46.000 minoritetsspråklige barn i
barnehage, en økning på 7 prosent fra
året før, ifølge tall fra SSB.
– Gjennom studien har vi sett at det
skal lite til for å snu en utvikling for
barnet som kunne blitt svært uheldig,
forteller Kanstad.
FRA GRÅT TIL LEKEKAMERAT
I undersøkelsen Kanstad gjorde i Trond-
heim-barnehagene møtte hun Yadir (3)
som ofte gråt i starten. Gjennom tolken
fikk han fortalt at han savnet moren sin
og at han ikke ville spise maten. Tolken
var i barnehagen tre timer hver dag i
to uker.
– Gjennom tolkningen fikk gutten
vist sin kompetanse og ble en attraktiv
lekekamerat for andre barn, forteller
Kanstad.
Barnehager med minoritetsspråklige
barn har rett til å søke om morsmåls-
assistent. Mens en tolk er i barnehagen
noen timer om dagen, er en morsmåls-
assistent fast ansatt i barnehagen, eller
har et engasjement.
Flyktningbarn som starter i barnehage har rett på tolk,
ifølge loven. Det vil gjøre det lettere for dem å klare seg
i barnehagen, mener høyskolelektor Marit Kanstad.
Barn har rett
på egen tolk
TEKST OG FOTO:
Line Fredheim Storvik
linsto@udf.no– Barnehage-
lærerne i studien
opplevde at de fikk
bedre kontakt med
barna og ble raskere
kjent med dem
gjennom en tolk,
forteller forsker og
høyskolelektor Marit
Kanstad ved DMMH.
OM STUDIEN
• Mål å øke bevisstheten om
kommunikasjon med barn
via tolk.
• Omfatter 3 barnehager i
Trondheim.
• Barnehagelærerne sa det var
nyttig med tolk, de ble raskere
kjent og fikk tettere forhold
til barna.
• Barna ble roligere og mer åpne
for samspill med tolk.
• Barna fikk tolk i oppstart-
samtalen, samlingsstunder
og under måltidene.
• Et samarbeid mellom Dronning
Mauds Minne Høgskole for
barnehagelærerutdanning
(DMMH), Trondheim kommune,
Tolk Midt-Norge, Ressurssenter
om vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging, region
Midt (RVTS Midt) og 3 barne-
hager i Trondheim.
•
Minoritetsspråklige barn
er
barn med annet morsmål enn
norsk, samisk, svensk, dansk
og engelsk.
•
Morsmålsassistent eller to-
språklig assistent
kan et annet
språk i tillegg til norsk. De er
fast eller midlertidig ansatt i
barnehagen på linje med andre
assistenter.
•
Tolk:
skal kun tolke og ikke
gjøre andre oppgaver.
Kilde:
Kommunikasjon med barn via
tolk – et flerfaglig samarbeidsprosjekt,
Fagrapport (2016)
TEMA:
PÅ FLUKT
12