25 |
UTDANNING
nr. 20/25. november 2016
udt
30 år etter varsling
Monna Brinch varslet om dårlig inneklima ved Ris skole i Oslo, men fikk
ikke medhold i Høyesterett. Nå er stoffet hun varslet om, blitt forbudt.
TEKST
HanneSelboeKaragülle
«Det lukter sykehus her!»
. Året er 1986. Elevene
på Ris skole sniffer inn den stramme lukta som
siver ut av lufteventilen i tekstilrommet. Monna
Brinch, som har undervist som tekstil- og for-
mingslærer siden sekstitallet, merker det også. Det
dårlige inneklimaet på skolen har det vært snakk
om lenge, men det er verst i vestfløyen, hvor tek-
stilrommet ligger.
– Det var alltid snakk om hvor rart det luktet i
formingssalen, sier Monna Brinch.
– Mange ganger måtte barna vente utenfor
mens jeg gikk inn og luftet. Det var egentlig ikke
lov å åpne vinduene, men ellers hadde det vært
umulig å arbeide. Noen ganger var lukta så sterk
at vi måtte ha formingstimene ute i frisk luft, sier
Brinch, som ønsker å fortelle sin historie, men ikke
å avbildes i forbindelse med saken.
Sykmeldt
Dette året har det blitt verre. Skolen har begynt
å bruke en ny type desinfeksjonsmiddel på
guttetoalettet i kjelleren. Disse kulene ble lagt i
urinalene i vestfløyen. Lukta forverret seg i for-
mingssalen, som ligger tre etasjer over.
I april 1986 må både Monna Brinch og skole-
inspektøren oppsøke lege samme dag, og begge
to sykmeldes. Skoleinspektøren hadde kontor i
etasjen under Monna Brinch. Magesmerter, sterk
hodepine og svekkelse av synet gjorde at Monna
ikke kunne jobbe. Men legene klarte ikke å finne
ut hva som var galt.
– Jeg har alltid hatt en blodprosent mellom 95
og 100. Plutselig var den nede i 67. Vaktmesteren
måtte hjelpe meg opp trappene, fordi jeg hadde
så store vansker med å puste. Legen sa at lungene
mine var helt flate, sier hun.
Forbindelse mellom toalett og
klasserom
Rektoren ved Ris videregående, Jan Høeg, skriver
brev til hovedverneombudet og skolesjefen hvor
han påpeker problemene med inneklimaet, spe-
sielt i vestfløyen. Rektoren ved ungdomsskolen,
Berit Thyness, skriver til vedlikeholdsavdelingen
at hovedårsaken til den dårlige lufta er den direkte
forbindelsen mellom guttetoalettet i kjelleren og
formingssalen. Lufta fra toalettet siver ut i klas-
serommet to etasjer over.
I svaret fra vedlikeholdsavdelingen står det at
tegningene ikke viser noen forbindelse mellom de
to rommene.
– Dette er en grov feil, sier Knut Myhrer, som
jobbet som hovedverneombud for Oslo-skolene
da Monna Brinch klagde dette inn for skolesjefen
i 1991.
– Jeg dro selv til Ris skole etter å ha mottatt
klage fra Monna Brinch angående inneklimaet.
Vaktmesteren tok meg med opp på loftet. Der lå
vifta til formingsrommet, avslått og under et lag
med støv. Det var tydelig at den ikke hadde vært i
bruk på flere år.
Myhrer ville også sjekke om forbindelsen mel-
lom guttetoalettet i kjelleren og formingsrommet
i tredje etasje var reell, slik Monna Brinch hadde
påstått.
– Vi tok en enkel røykeprøve, som rett og slett
gikk ut på at vi plasserte en mann på guttetoa-
lettet som skulle røyke. Da han begynte, merket
vi med én gang at det sivet sigarettrøyk inn i for-
mingsrommet tre etasjer over. Lufteventilene, som
egentlig skulle føre frisk luft inn i formingsrom-
met, førte altså kun luft fra guttetoalettet opp til
formingssalen.
I 1990, fire år etter at brevet fra Berit Thyness ble
skrevet, undersøker Vedlikeholdsetaten en mulig
forbindelse nok en gang. Da blir det bekreftet
at frisklufttilførselen ikke var annet enn luft fra
guttetoalettet.
>
Sinkal-tablettene ble oppbevart
i
dette avlukket på guttetoalettet.
Lukten sivet inn i luftventilen og
direkte opp til formingssalen.
FOTO
MONNABRINCH