B r e v e fr a H ø y e n s f ø r s te U d e n la n d s r e js e .
Af et Brev fra Weimar, skrevet cl. 28de og 30te Marts 1823.
Langfredag.
1 idlig denne Morgen kjørte jeg bort (fra Naumburg). Det var taaget.
Da vi kom forbi Eckhardtsberg og rullede paa ny ind over sachsisk
Grund, fortrak Taagen sig og jeg foer let lien over det jævnt
bakkede Terrain. Det var en skjen Formiddag. Kl. lV e var
jeg i Weimar, hvor jeg tog ind im Erbprinzen. Hurtigen
klædte jeg mig om, spiste til Middag og ilede hen for at af
levere mit Brev fra Carus til Gothe, der lykkeligen har over-
staaet sin Sygdom. Kl. 12 i Morgen skal jeg see ham og tale
med ham. — Derfra til Hofrath H. Meyer. Efter hans Skrifter
at dumme tænkte jeg mig ham som en kraftig, alvorlig, til
bageholdende Mand; hvor forundret blev jeg, da en middel-
maadig stor, venlig gammel Mand med Callot paa Hovedet og
langt, slet nedhængende Haar traadte mig imøde! Jeg bragte Hil
sener fra Tieck og Carus og Brev fra P. Hjort. Dette inter
esserede ham; han spurgte mig, hvorledes det gik Hjort; vi
kom snart i en ret jævn Samtale. En Herre og Dame, som
det lod til, Bekjendte traadte ind til ham; han bad mig blive.
Ku bleve nylig ankomne, vakkert udførte Tegninger af en
1




