Previous Page  288 / 311 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 288 / 311 Next Page
Page Background

Meddelelser

om

Folketeatrets Personale 1857— 1908.

(Teatrets Gæster er ikke medtaget).

D irek tø rer:

Hans Vilhelm Lange,

født 18. Jan. 1815, tidl. Skuespiller, De­

but paa det kgl. T eater den 9. Jan. 1889 som Luceval i „Frierens

Besøg“, Provinsteaterdirektør, Leder af Casino og H ofteatret,

Folketeatrets S tifter 1857 og D irektør til sin Død den 29. Jan.

1878. Jvfr. Pag. 221—36.

Michael Wallem Brun,

født 29.

Marts

1819, Forfatter, tidl. D irek­

tør for Casino og for T eatrene i Odense og Christiania, startede

D agm arteatret 1883, Folketeatrets D irektør 1873—76; død 13. Maj

1890. Jvfr. Pag. 236.

Robert Watt,

født 28. Oktbr. 1837, F o rfatter og Redaktør, Folke­

teatrets D irektør 1876—84; død

11

. Juni 1894. Jvfr. Pag. 237—44.

Johannes Henrik Severin Abrahams,

født 28. Juli 1843, cand. phil.,

debuterede den 20. Maj 1868 paa det kgl. T eater som A lbert Ebbe­

sen i „Elverhøj“, optr. første Gang paa F olketeatret 15. Novbr.

1871 som Oscar i „En Kæ rlighedstelegraf“, afg. 1880 til Casino,

optr. sidste Gang

10

. Oktbr. 1897 som Professoren i „Den Anden“,

Folketeatrets D irektør fra 1884 til sin Død den 31. Marts 1900.

Jvfr. Pag. 245—60.

Jens Frederik Siegfred Dorph-Petersen,

født 9. April 1845, cand.

phil., debuterede den 26. April 1867 paa det kgl. T eater som

Ruy Gomez i „Man kan, hvad man vil“, optr. første Gang paa

Folketeatret

11

. Septbr. 1870 som D ithmer i „Paa Kontoret“, afg.

1898, Gæst s. A. paa Casino, optr. sidste Gang den 14. Maj 1909

som Overlærer Mikkelsen i „Lynggaard og Co.“ (som Gæst ved

Johs. Rings 25 Aars Jubilæumsforestilling), Folketeatrets D irektør

1900—1908, udnævntes ved sin Afgang til tit. Professor. Jvfr. Pag.

260—273.

Betty Marie Nansen,

født Müller, Frue, født 19. Marts 1873, de­

buterede 27. Aug. 1893 som Dora i „Dora“ paa Casino, var ansat

ved det kgl. T eater 1896—99, ved D agm arteatret 1899 —03, Med­

lem

af

Folketeatrets Direktion 1903—05, første Optr. 29. Aug. 1903

som Ninon i „Ninon“, sidste Optr. under et Gæstespil som Gertrud

i „Gertrud“ og Agnete i „Agnete“ i Febr.—Marts 1907, atter an­

sat ved det kgl. T eater indtil 1910, Gæstespil paa danske og

fremmede Scener og Filmsskuespillerinde i Amerika; fra 1917

D irektrice for Betty N ansen-Teatret. Jvfr. Pag. 264—65.

Skuespillere og Embedsmænd.

Aagaard, Maggie,

Frøken, født

4.

Septbr.

1878,

optraadte første

Gang

4.

Febr.

1899

som Catherine i „Catherine“, sidste Optr.

28.

Maj

1900

som Signe i „Alexander den Store“, død som Skue­

spillerinde ved Casino den

19.

Febr.

1901.

En fiks Skikkelse, svømmende, blaa Øjne, et pragtfuldt, gyldent

Haar og et franskpaavirket Væsen — saaledes var Maggie Aa­

gaard. Hun ejede en smuk Sangstemme og var vel blevet Ope­

retteprimadonna, hvis ikke Døden havde bortrevet hende,

23

Aar

gammel.

Abrahams, Johanne,

Frøken, født

30.

Septbr,

1871,

optraadte

første Gang

26.

Decbr.

1894

som „Madame Sans-Gêne“, sidste Optr.

24.

April

1898

som Nihilistinden i „Nihilister“.

Direktør Abrahams’ eneste Datter nød ved sin Debut den Ære,

at blive rost af en saa sjelden Teateranmelder som Georg Bran­

des, der konstaterede, at hun var „uden Spor af Ængstelse, Fam-

len eller Usikkerhed. Hun førte sig paa Scenen, som havde hun

tilbragt sin Barndom ved et Teater, og hendes Diktion var tyde­

lig og rigtig . . . Hun har den mest overordentlige Lighed med

sin Fader i Ydre, Stemmeføring, i Spillemaade. Hun stræbte efter

Naturlighed og var naturlig. Hun har talende Øjne, et livligt Ud­

tryk, et smukt Smil, en medfødt Sikkerhed . . .“ Men i senere

Roller kneb det med Fantasien og Temperamentet. Hendes ikke fire-

aarige Teaterbane blev afbrudt, da hun ægtede Overretssagfører

S a lom o n se n .

Afzelius, V iggo,

født

25.

Juni

1881,

første Optr.

21.

Aug.

1901

som Grev Julius i „Thummelumsen“, sidste Optr.

31.

Maj

1902

som en Korporal i „Frk. Nitouche“,

Viggo Afzelius, som var en Sønnesøn af Fyrrernes berømte Solo­

danserinde Augusta Nielsen, havde læst med Johs. Nielsen og ejede

et godt Sceneydre, men forlod efter Udløbet af én Sæson Folke­

teatret og blev Karikaturtegner.

Aggerholm , Ellen,

født Abrahams, Frue, født

11.

April

1882,

første

Optr.

21

.

Aug.

1901

som Dorthe i „Thummelumsen“, sidste Optr.

31.

Maj

1908

som Estrid i „Lynggaard og Co.“.

Direktør Abrahams’ Broderdatter indtog straks Publikum ved

sit for Scenen fødte Ydre, sine glansfulde Øjne, den ungpigelette

Skikkelse, det glade Smil, og da det viste sig, at hun ogsaa havde

Talent og var teknisk dygtig, blev hun snart en af Tilskuernes

Yndlinge og fik et stort Repertoire. Allerbedst spillede hun, naar

hun skulde være en borgerlig Pige med godt, en Smule drilsk Hu­

mør og sunde Begreber om Tilværelsen. Det var derfor kunstne-

nerisk maalbevidst, at hun længtes bort fra de mange „søde In-

genuer“, hun maatte spille, til Holbergs glade Perniller, som des­

værre ikke hørte hjemme paa Nørregades Scene. Det var et stort

Tab for denne, da Lindstrøm i 1908 tog Fru Aggerholm med til det

ny T eater, hvorfra hun udvidede sit Publikum ved a t optræde i

de danske Provinsbyer, hvor hendes Mand blev D irektør.

Aggerholm , Svend Aage,

født 19. Jan. 1875, cand. phil., første

Optr. 14. Septbr. 1902 som P rem ierløjtnant Moth i „I Provinsen“,

sidste Optr. 9. Maj 1907 som Lange i „Moderate Løjer“.

Da Aggerholm ved sit Spil som „Hans Højhed“ havde vundet

stor Popularitet blandt Folketeatrets Publikum , fik han Lejlighed

til at fortsæ tte den Række af ejendommelige Skikkelser, næsten

alle bitre, sære og mærkede, som han paabegyndte ved sin

Debut i 1898 paa D agm arteatret. Pukkelryggen Herman Rud i

„Overmagt“ er et glansfuldt Eksempel paa den Side af hans

sceniske Evne, og ved en anden, ikke m indre original Side op-

naaede han betydelig V irkning i komiske Figurer som Gymnasiasten

i „Møntergade 39“, L øjtnanten i „I Provinsen“ og Lømmelen Thor­

vald i „En Sammensværgelse“. Hans Kunst er i K arakterroller

baaret af Fantasi, Redelighed og ejer trods smaa Midler den Tyde­

lighed, som kun erhverves gennem indtrængende Arbejde. U til­

freds med de kjøbenhavnske Teaterforhold begyndte Aggerholm

1914 i Provinsbyerne den Direktørvirksomhed, som i 1917 førte

ham til Chefstillingen paa Odense T eater.

Ahlstrøm, Alma,

Frøken, født 24. Decbr. 1878, første Optr. 25.

Marts 1899 som Fru Sang i „Over Evne“, sidste Optr. 28. Maj 1900

som Konsulinde Kyhle i „Alexander den Store“ ; senere Fru

M ø g e lg a a rd .

Hun havde et for Herman Bangs Instruktion i høj Grad mod­

tageligt Sind, og da hendes store, talende Øjne og nervøse Ansigt

passede udmæ rket til den sjæ leligt oprevne Fru Sang, vakte hen­

des Debut umaadelig Opsigt. Pressens Penne kappedes om at

bruge de stæ rkeste S u p erlativ er; man sammenlignede hende med

Duse, og D irektør Abrahams try k te hendes Navn med fede Typer

paa P lakaten. Sukces’en var stæ rk nok til bære hende nogen­

lunde frelst gennem de følgende Roller, men efterhaanden tog

F rafaldet Fart, og da hun ude paa Casino ikke længer var under­

k astet Bangs Vilje, fik K ritikken en anden Lyd. Man fandt

hende ikke længer genial, men mangelfuld og enstonig. Mismodig

forlod Frk. Ahlstrøm de kjøbenhavnske Teatre, rejste en Tid i P ro­

vinserne og endte i Privatlivet. Hendes Skæbne blev e t Tab for

Skuespilkunsten. F ra N aturens Haand ejede hun en ejendommelig

følsom Evne, som hun selv var for lid t udviklet til at bearbejde,

men som under besindig Røgt og Pleje sikkert var blevet af Be­

tydning for Tragediens Fremstilling. Den overdrevne Ros og til­

hørende Reklame højtspændte Forventningerne og fremkaldte

Nemesis.

Albrecht, Wilhelm Theodor,

født 28. Maj 1822, fhv. kgl. Skue­

spiller, første Optr. 14. Septbr. 1860 som Nigodos i „Fanchette“,

sidste Optr. 30. April 1861 som Mars i „Orfeus i Underverdenen“,

død

8

. Oktbr. 1871 i Roskilde.

E fter Udløbet .af sin 15aarige Sangerperiode paa N ational­

scenen forsøgte A lbrecht med Resterne af sin smukke Stemme at

gøre Lykke i Operetterne paa F o lketeatret. Forsøget kronedes

ikke med Held.

Andersen, Anna,

Frøken, født 27. Aug. 1850, første Optr. 12. Aug.

1867 som Fanchon i „En lille Hex“, sidste Optr. 26. Maj 1868 som

Fernando i „En Skilling“ ; død 25. Aug. 1900 som Fru C h r i s t e n ­

sen .

I T iaaret for Folketeatrets Aabning overtog Anna Andersen en

vanskelig Arv, idet hun spillede Agnes Langes Glansrolle i „En

lille Hex“. Sammenligningen faldt ikke ud til Fordel for D ebutant-

inden. Adskillige Aar senere fik hun ved sit brede, meget saftige

Humør en Glansperiode ude paa M orskabsteatret i Frederiksberg-

allé. Men „tykke Anna“s sidste Aar blev triste. Hun gled ud af

Publikums Bevidsthed og m aatte i en lille Forretning ude paa

Amager erhverve det nødvendigste til Livets Ophold.

Andersen, Mette,

Frøken, født 16. Septbr. 1861, første Optr. 9.

Septbr. 1883 som Sofie i „Den faste A ften“, sidste Optr. 26. Maj

1884 som Ida i „Flagermusen“.

Mette Andersen var kun ansat ved Folketeatret i W atts sidste

Sæson og fik derfor ingen Betydning for dette. Senere erobrede

hun ved sin Jovialtet et stort Publikum i Provinserne og paa

Sønderbros Teater.

Bang, Herman,

født 20. April 1857, Forfatter, Folketeatrets In ­

struktør 1897—1900, død i Ogden, Utah, U. S. den 29. Jan. 1912.

Jvfr. Pag. 242 ; 258.

Basse, Anna,

Frøken, født 11. Maj 1885, første Optr. 20. Aug. 1905

som Borgmesterinden i „Byens Stolthed“, sidste Optr. 19. Maj 1906

som Elly i „Fam ilieraadet“. Hun tra k sig dermed tilbage til

Privatlivet.

Bauer, Vilhelm,

født 18. Maj 1867, Folketeatrets Regissør fra

1903.

Regissøren er i Forbindelse med Maskin- og Belysningsmesteren

Leder af Forestillingens Mekanisme. Han har Ansvaret for, at a lt

er i Orden paa Scenen, inden Tæppet gaar. Hver lille Rekvisit maa

han huske. Han tordner og lader det regne og passer paa, at Skue­

spilleren har den Cigar i Lommen, som Forfatteren eller Instruk­

tøren har foreskrevet. Han dirigerer Tæppets nøjagtige Fald og

ringer paa Klokken, naar Publikum i Mellemakten a tte r skal ind­

tage deres Pladser. Et Menneske, der ikke er punktlig som et U r­

værk eller mangler Sans for Livets Smaating, kan ikke være Re­

gissør.

Men heldigvis er Bauer en D etaillernes Mand. Paa sin stille

274