N200 Vegbygging

153 / 528

Kapittel 4 – Grøfter, kummer og rør
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014) 151
406.4 Drenering i fjellskjæring
Normalprofiler for overvannsgrøfter (sidegrøfter) i fjellskjæring er vist i kap.
225.
Ved korte skjæringer (< ca. 50 m) og halvskjæringer vil dypsprengning til
forutsatt dybde normalt gi tilstrekkelig drenering. Ved stor avrenning og
lange drensveger bør det legges egne ledninger.
406.5 Drenering ved forsterkning
406.51 Generelt
Forsterkning bør vurderes i sammenheng med effekten av eventuell drene-
ring. Dersom dreneringen blir omfattende, kan det være aktuelt å utsette
øvrige forsterkningsarbeider til effekten av dreneringen kan bedømmes.
For å vurdere dreneringsbehov og mulig bedring av vegens bæreevne ved
drenering bør det skaffes data om vegens tilstand mht. bl.a. telehiv, grunn-
vannstand, massetyper, bæreevne.
Dreneringen skal utføres slik at det ikke oppstår utilsiktet senking av grunn-
vannstanden der dette kan gi skade, f.eks. drenering av brønner og setninger
på nærliggende byggverk.
Dreneringen bør utføres ett år før det eventuelt iverksettes andre tiltak, for
eksempel forsterkning eller dekkefornyelse. Utdreneringen bestemmes i noen
grad av overbygningens materialkvalitet. Teleskader kan dempes, men som
oftest ikke elimineres. Drenstiltak er aktuelt på steder med oppbløtt
overbygning og derav følgende bæreevnesvikt.
Noen aktuelle drenstiltak er beskrevet i kap. 406.52 og 406.53. For andre
drenstiltak og generelle forsterkningstiltak, se vedlegg 9.
406.52 Åpen drenering
Åpen, grunn sidegrøft vil være tilstrekkelig for å lede bort overvannet der
vegen har ligget lenge uten skader.
Etablering av åpen, dyp sidegrøft krever god kartlegging av forholdene langs
vegen mht. mulige partier som har behov for sikring slik at vann fra grøfta
ikke trenger inn i trau og overbygning.
I forbindelse med større utbedringsarbeid bør åpen drenering bygges med
normalprofil som for nye anlegg.
406.53 Lukket drenering, dypdrenering
Lukket drensgrøft bør plasseres og utformes avhengig av om grøfta drenerer
underbygningen, overbygningen eller grunnvann fra sideområdene.
Ved avskjæring av grunnvann bør det vurderes om det er nødvendig med
ytterligere tiltak for drenering og sikring av skråninger, se kap. 2. Det kan
være nødvendig å etablere åpen, grunn sidegrøft for å lede bort overvannet.
406.4
I korte skjæringer vil løssprengt
fjell sørge for drenering. Over-
vannsgrøft tettes med subbus
eller andre tette materialer,
eventuelt med filter.
406.5
Generelt om forsterkning av veg,
se kap. 53 og vedlegg 9.
406.51
Effekten av drenering ved for-
sterkningsarbeid er vanskelig å
forutsi. Den bæreevnemessige
effekt av dreneringen vil ofte vise
seg først etter 1-2 år.
OBS: Telehiv forårsaket av kapil-
lært vann kan ikke fjernes med
drenering, men det kan ventes en
reduksjon av telehivet.
406.52
Dyp sidegrøft kan redusere
bæreevnen og innspenningen på
vegskuldrene.
406.53
Aktuelt graveutstyr er fresehjul,
kjedegraver eller gravemaskin
med smal skuff. Laserstyring e.l.
for kontroll av gravedybde/fall er
ønskelig.
Figur 406.5 Eksempler på
utforming av drensgrøft -
utførelser ifølge figur 406.6.
Utførelse nr. 1 er ofte egnet i
morenemasser. Ved utførelse nr.
2 og nr. 4 kan det brukes fiberduk
klasse 2 (gjenfylling av grøften må
ikke skade duken). Ved utførelse
nr. 4 fylles det pukk med Dmaks
=50 mm i grøfta (Dmaks =22 mm
inntil rør); rør brukes ved grøfte-
lengde >ca. 25 m. Filterkriterier,
se kap. 521.