N200 Vegbygging

Kapittel 4 – Grøfter, kummer og rør

Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)

153

Infiltrasjonsanlegg skal bygges slik at det ikke oppstår fare for forurensning

av grunnvannet (drikkevannskilder mv.) eller fare for flom og ukjent strøm-

ning ut fra anlegget.

Massene som det infiltreres i, bør bestå av sterkt oppsprukket eller løssprengt

fjell, grus, sand eller siltig sand uten spesielt tette lag.

Anlegget bør bygges slik at utskifting eller vedlikehold (rensing) av infiltra-

sjonsmassene er mulig. Alternativt anlegges nye synkbrønner mellom de

gamle (kan være vanskelig ved flatt terreng der fallet er dårlig fra før).

406.63 Terrenggrøfter, nedføringsrenner

Hvor naturlige drensveger i terrenget skjæres over av vegskjæring eller for å

hindre avrenning fra terrenget ovenfor skjæringen, skal det anlegges langs-

gående terrengrøft langs skjæringstopp for å hindre erosjonsskader ved at

vann renner ut over skjæringsskråningen. Terrenggrøften føres til naturlig

vassdrag eller føres ned over skråningen i en nedføringsrenne.

Nedføringsrenner utføres med solid steinsetting for å sikre mot erosjon og

redusere hastigheten til vannet. Steinsetting i et armert betongfundament gir

en stabil og solid nedføringsrenne. Ved sterkt fall og/eller stor vannføring

kan det bli aktuelt med særskilt energidreper foran innløpet til stikkrenne.

Terrenggrøft og nedføringsrenne bør gis rikelige dimensjoner for å sikre

varig hydraulisk kapasitet. Bunnbredde bør være minimum 0,5 m.

Om bygging av åpne grøfter, bl.a. terrenggrøfter, se kap. 41. Om kontroll-

beregning av kapasitet og vurdering av fare for erosjon, se kap. 405.9.

406.7 Avvanning av kjørebane og vegområde

406.71 Kjørebane

Om krav til tverrfall generelt, se håndbok N100 (Ref. 5). Om krav til tverrfall

på grusdekker og asfaltdekker, se kap. 6.

406.72 Kantstein og sluk

På gater og veger med fortau bør vannet ledes til sluk eller rist ved hjelp av

renne (rennestein). Slukrist plasseres normalt i flukt med fallet på vegover-

flaten. Risten og rammen skal ikke stikke over omkringliggende belegning

(dekke).

Slukavstand og utforming av rennestein bør velges ut fra bl.a. vannmengder

(avrenning), vegens lengdefall og tverrfall. Ved moderate vannmengder kan

2-3 sandfang seriekoples før vannføringen avlastes til overvannsledning. Stor

vannføring gir liten avsetning av partikler i sandfanget.

Slukene plasseres med inntil ca. 70 m avstand. Ved avvanning av større

arealer reduseres slukavstanden i samsvar med slukristens kapasitet.

Kapasiteten avhenger av gjennomløpsarealet og tillatt oppstuvning over

risten. (Vanlige gatesluk har kapasitet på ca. 15 l/s.)

406.71

For å oppnå tilfredsstillende av-

vanning bør tverrfall på rettlinje

være min. 4 % for grusdekker. For

asfalt- og betongdekker bør tverr-

fallet være min. 3 % ved ÅDT

<5000 og økes til min. 4 % ved

ÅDT > 5000. Det er viktig at tilsva-

rende tverrfall blir ivaretatt i bære-

laget. Om krav til tverrfall på trau-

bunn, se kap. 2.

Krav til minste resulterende tverr-

fall

(0,5-1,0 % avhengig av

vegtype, se Håndbok N100) i

overgangssone (overhøyde-

rampe) mellom strekninger med

forskjellige tverrfall blir ikke oppfylt

dersom vegen har lengdefall (S)

mindre enn ca. 12-15

406.62

Massenes infiltrasjonsevne

vurderes ut fra kornkurve eller

infiltrasjonstest. Kapasiteten for

magasinet avhenger bl.a. av

volum, avstand mellom eventuelle

synkbrønner samt avstand til

grunnvannstand.

Tilslamming av infiltrasjons-

massene vil etter hvert redusere

kapasiteten for anlegget. Det er

nødvendig med klausuler som

sikrer arealdisponering f.eks. til

vedlikehold og oppgraving.

Arealbehovet er større enn ved

vanlig grøfterensk (viktig for

ytterpunkt på grunnervervet).