154 / 528
Kapittel 4 – Grøfter, kummer og rør
152
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
Fall for lukket drensgrøft bør være minimum 10 ‰.
Tilbakefyllingsmasser bør velges i forhold til masser i grunnen og type dren,
se figur 406.6. Filterkriteriene mellom drensrør, tilbakefyllingsmaterialer,
materialer i grunnen og eventuell fiberduk bør kontrolleres (se kap. 521).
Utførelse nr.
Type dren
Tilbakefyllingsmasse
1
Drensrør
Grus
2
Drensrør med fiberduk omkring røret
Finsand
3
Drensmatte (drenskjerne + fiberduk)
Stedlig masse
4
Pukkfylt fiberduk ev. med rør
Pukk
Figur 406.6 Tilbakefyllingsmasser for drensgrøfter
For utførelse nr. 3 (bruk av drensmatte), se kap. 433.5. Metoden forutsetter
bl.a. at man har kjennskap til overbygningens tykkelse og materialkvalitet for
vurdering av nødvendig elementhøyde og forventet effekt. Drenet bør ha
minst 5 ‰ lengdefall (ved flate strekninger kan det om nødvendig anlegges
synkekummer). Drenet bør være i kontakt med overbygningen og bør stikke
5-10 cm ned i undergrunnen for å få utdrenering av traubunn og bedre
kanalisering av drensvann.
406.6 Drenering av vegens sideområder
406.61 Lukket drenering
Behovet for lukket drenering av sideområder bør vurderes av hensyn til:
stabilitet av skråninger, erosjon og undervasking, se kap. 2.
iskjøving
eksisterende drensanlegg
I spesielle tilfeller kan det være behov for å sikre at vannet ikke fryser før det
kommer fram til nedføringsrenner og stikkrenner (hindre kjøving). Det kan
da bygges terrenggrøft med en lukket del og en åpen del.
For den lukkede delen er det krav til materialer og utførelse som for vanlig
lukket drenering. Øverste del av grøfta utføres som åpen grøft. Behov for
erosjonssikring bør vurderes som for vanlig åpen terrenggrøft.
406.62 Infiltrasjon
Infiltrasjon av avløpsvann (overvann og grunnvann) bør vurderes f.eks. ved:
ønske om å opprettholde grunnvannstanden i området
lang veg for avløpsmulighet via overvannsledning
liten fallhøyde, dårlig «avtrekk»
relativt små mengder avløpsvann
Infiltrasjon skal ikke brukes slik at det bidrar til instabilitet eller skade på
vegkonstruksjonen og omgivelsene, f.eks. pga. undervasking av fyllinger
eller vannansamling i forsenkninger under vegen som øker risiko for telehiv
og iskjøving.
406.61
Figur 406.7 Kombinert åpen/
lukket terrenggrøft.
406.62
Vannressurslovens § 7 annet ledd
angir at utbygging og annen
grunnutnytting bør fortrinnsvis
skje slik at nedbøren fortsatt kan
få avløp gjennom infiltrasjon i
grunnen. Vassdragsmyndigheten
kan gi pålegg om tiltak som vil gi
bedre infiltrasjon i grunnen
dersom dette kan gjennomføres
uten urimelige kostnader”
Infiltrasjonsanlegg kan f.eks.
bestå av:
sidegrøfter fylt med grus eller
stein (ev. større steinreir) som
danner lokale magasin før
vannet infiltreres i grunnen, og
som består av permeable
masser.
spesielle infiltrasjonsgrøfter i
terrenget ved siden av vegen
infiltrasjonskummer eller infil-
trasjonsbrønner, ev. i kombi-
nasjon med spesiell infiltra-
sjonsgrøft (singel- eller pukk-
streng) under bunn av veggrøft.
fordrøyningsmagasiner med
infiltrasjon