Utdanning nr. 14 - 2017

57 / 68

57 | UTDANNING nr.14/8. september 2017
takt med foreldrene og gir uttrykk for sin bekym-
ring. Det er også viktig å snakke med eleven om
dens utvikling, jamfør opplæringslovens paragraf
1–1 generell del og prinsipper for opplæringa, for-
skrift til opplæringsloven paragraf 3–8. Slik kan
kontaktlærer få informasjon som kan være til
hjelp når det gjelder hvilke hjelpeinstanser som
eventuelt skal kobles til saken.
Mange skoler har en spesialpedagog med sær-
lig ansvar for kartlegging av elever som av en
eller annen grunn strever faglig og sosialt. Om
Ola hadde vært elev ved skolen der jeg arbeider,
ville kontaktlærer tatt kontakt med foresatte for
få tillatelse til at jeg kunne foreta en kartlegging
av språklig og visuell status. Dette gjøres blant
annet gjennom bruk av følgende tester: Carlsten
leseprøve, aston indeks, ordkjedetesten, samt en
synspedagogisk kartlegging. Resultatene ville jeg
drøftet i skolens ressursteam for å få en vurde-
ring av om Ola har forutsetninger for å kunne få
tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæ-
ringstilbudet, eller om han skal henvises videre
til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), jamfør
opplæringslovens paragraf 5–1.
Testresultatene mine viser at Ola skårer lavt på
kartleggingen av øyemotorikk og kognitive områ-
der. Det kan skyldes medfødte forhold, men kan
også være et resultat av hodeskaden. Kognitiv
svikt kan bli fremtredende når personen gjenopp-
tar skolearbeidet sitt. Det er også en økt risiko for
utvikling av psykiske problemer. Siden det ser ut
til at Ola ikke har oppnådd full bedring etter ulyk-
ken, og fordi han på dette tidspunktet ikke klarer
å oppfylle de faglige forventningene som stilles til
ham, bør man, i dette tilfellet skolens ressursteam,
la usikkerheten komme barnet til gode og anbefale
videre utredning. Dette drøftes med foresatte.
Kommunen har gjennom helse- og omsorgstje-
nestelovens paragraf 3–1 og 3–2 ansvar for å gi
nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle
pasienter, deriblant de som har vært utsatt for
skade. Foreldrene til Ola bør derfor ta ham med
til fastlegen for undersøkelse. Jeg mener det er
viktig at de har med seg en anamnese der syns-
pedagogen/spesialpedagogen har ført inn elevens
refleksjoner og beskrivelser om sitt funksjonsnivå
før og etter ulykken, foreldrenes og kontaktlærers
observasjoner og bekymringer, samt de øvrige
kartleggingsresultatene. Da en fallulykke kan ha
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
mange årsaker, deriblant epilepsi, bør også utsagn
fra vitner til ulykken være med.
Etter en hodeskade kan det oppstå motoriske
vansker blant annet som en følge av at lillehjernen
er skadet. Etter tillatelse fra Olas foresatte bør man
derfor ta kontakt med kommunens fysio- og ergo-
terapeut for en motorisk utredning. Allerede tidlig
i prosessen mener jeg det er viktig at Ola starter
opp med et synspedagogisk treningsprogram. Ola
vil da blant annet få opptrening av visuell opp-
merksomhet og styrking av øyemotorisk kapa-
sitet; habiliteringsprosessen har startet. For barn
er det forventet en sosial, kognitiv og motorisk
utvikling. Derfor tenker man som oftest habilite-
ring fremfor rehabilitering. Dette må også gjelde
for synet som ikke er ferdig utviklet før barnet er
12 år. Da habilitering har fokus på funksjon og ikke
sykdom, kan man sette i gang med tiltak uten at
utredningsarbeidet er ferdig.
Mange skolebarn opplever hverdagen som van-
skelig, faglig og sosialt. Jeg har i flere år hatt ansva-
ret for kartlegging av disse elevene ved vår skole.
Frem til at jeg i desember 2015 skrev en eksamen-
soppgave som omhandlet seinskader etter trau-
matiske hjerneskader, var ikke fallulykker noe jeg
tenkte på som en mulig årsak til at barn strever
på skolen.
Min hensikt med denne artikkelen har vært å
dele noe av den kunnskapen jeg har tilegnet meg
gjennom emnet «Synspedagogisk utredning knyt-
tet til nevrologiske vansker». Dette for at flere kan
bli minnet om og gjort oppmerksom på enda en
mulig årsaksfaktor til barnas vansker. Jeg mener
og tror at alle vi som jobber med barn og unge må
bli flinkere til å stille oss undrende til hva som
kan være årsak til deres atferd. Kanskje vi neste
gang skal spørre barnets foresatte om barnet deres
noen gang har falt og slått hodet sitt? Når vi vet at
selv lettere hodeskader kan være av betydning for
elevens læring, og at konsekvensene kan vise seg
en god stund etter at ulykken har funnet sted, er
dette aktuelle spørsmål.
Håpet og målet må være at flere som er i Olas
situasjon får den hjelpen de har rett til. Slik er vi
med på å bidra til oppfyllelsen av FNs barnekon-
vensjons punkt 24: «Barnet har rett til å få den
best mulige medisinske behandling og hjelp for å
komme seg etter sykdom» og opplæringslovens
paragraf 1–3 der det står at opplæringen skal til-
passes evnene og forutsetningene hos den enkelte
elev.
For litteraturliste, se kronikken i fullversjon: utdannings-
Orbitofrontal korteks. ILLUSTRASJON