Utdanning nr. 14

52 |

UTDANNING

nr. 14/8. september 2017

Debatt

Til «Vi trenger en revolusjon for å redde barnehagesektorens

verdier og mangfold»

Til «Store forskjeller

i strykprosent»

Barnehagedrift skal handle om barna og hva som

er best for dem, skriver Royne K. Berget, daglig

leder i Smedhusåsen Barnehage SA på Utdan-

ningsnytt.no

7. august.

Berget har levert en kjempebra oppsummering!

Målet om profitt er ikke det samme som trygghet,

lek og utfoldelse. Suksessen til norske barnehager

er heller ikke å finne i deres kommersielle opphav,

men i god pedagogikk, forskning og fellesskap. Det

er uheldig at de store politiske partiene ikke ønsker

å komme foreldre og ansatte i møte, og istedenfor

ta nødvendig grep og kontroll over de store selska-

pene om har profitt sommål, avsporer debatten og

polariserer den i skille mellom privat og offentlig.

Skille er og bør trekkes mellom de som driver med

profitt sommål, og de som driver etter målet om

best mulig barnehager.

Anders Skrede

Fremstillingen av den nåværende situasjonen somvi

står overfor somsamfunn er tydelig og reell. Her kom-

mer det fremhvordan det burde være i barnehage.

Politikerne og de somdriver de store konsernene kan

spørre seg omrammeplanen kun gjelder for demsom

arbeider i barnehagen, eller burde den gjelde for alle?

I første paragraf i den nye rammeplanen fra2017 står

det «Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid

og forståelsemed hjemmet, å ivareta behov for

omsorg og lek. Og fremme læring og danning somgir

grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og

danning skal ses i sammenheng.»

Skal ikke dette gjelde for de somdriver barnehagen

i like stor grad somden enkelte barnehage? Hvordan

kanman ta ut profitt fra en næring hvis detmangler en

vikar på jobb?Det går utover 18-26barn og de voksne

somarbeider der. Det første somstår i rammeplanen,

er at behovet for omsorg skal ivaretas. Hvordan kan

de voksne gi omsorg når de voksne er for få eller barna

formange?Derfor burde det somstår på slutten av

nevnte artikkel bli en politisk sannhet, hvor vi får en lov

omhvormange barn somer lovlig per ansatt. Og det

burde ikke væreflere barn selv omde voksne er peda-

goger eller pedagogiskemedarbeidere.

Vi trenger en trygg hverdag hvorman vet atman har

100prosent støtte fra de vi arbeider for.

Vi skal ta vare på de små. De somskal passe på oss

når vi er gamle. De fortjener 100prosent, ikke det som

girmest profitt.

Denne debattenmå frem. Særlig nå somdet er

stortingsvalg!

LarsNaustdal

Politikernemå ta kontroll

over profittselskapene

Hvor mange barn somer lovlig per

ansatt, må lovreguleres

Problematisk

å sammenligne

Av søkere til lærerutdanning som ikke hadde

oppfylt kravet om karakteren fire i matematikk,

besto bare én av tre forprøven. Forskjellene mel-

lom lærestedene var imidlertid store, skriver

Utdanningsnytt.no 8. august.

Jeg tror det er viktig at en ikke trekker en for-

hasta konklusjon om at der en høy prosentandel

ikke har oppnådd karakteren 4, har kursinga vært

dårlig. Det å heve seg fra karakteren 3 til 4 på én

måned i to fag (over to år i videregående skole)

er ingen enkel sak. Videre er antallet som har tatt

eksamen ved hver institusjon svært forskjellig,

noe som gir signifikante ulikheter. Det er derfor

problematisk å sammenligne på tvers av institu-

sjoner, langt mindre sette de ulike kursene opp

mot hverandre. For å kunne si noe om dette, må

det forskning og grundige analyser til. Det betyr

ikke at vi som tilbyr kurs ikke skal evaluere og

prøve å forbedre tilbudet, men en må ikke glemme

den meget spesielle ramma oppdraget foregår

innenfor.

Et eksempel som godt viser hvor lite fruktbart

det er å sammenligne på tvers er når en ser på det

store utslaget mellom Høgskolen i Volda der 50

prosent oppnådde minimum karakteren 4, eller

fire av åtte kandidater, og NLA Høgskolen der 0

prosent oppnådde karakteren 4, av sju kandida-

ter. Dette kan like gjerne handle om flaks eller

uflaks, som at det ene kurset er dårligere enn det

andre.

Jeg kan for øvrig ikke forstå hvorfor alle snak-

ker om «stryk». I dette tilfellet gir det gale signa-

ler. De som går opp til denne prøven har allerede

et snitt i matematikk på mellom 3,0 – 3,99. Resul-

tatene som presenteres av myndighetene, viser

kun hvor mange som ikke oppnådde karakteren 4

eller bedre.

Vibeke Bjarnø

studieleder

Høgskolen i Oslo og Akershus

Målet om profitt

er ikke det samme som trygghet, lek

og utfoldelse, skriver Anders Skrede.

ILL.

TONELILENG