Utdanning nr. 14

50 |

UTDANNING

nr. 14/8. september 2017

Debatt

Til «Lærere vil ha råd om robot-avatarer, mindreårige flyktninger og valg av metoder»

Til «- PISA leses som fanden leser bibelen» på Utdanningsnytt.no 5. juli

Lærere vil ha råd om robot-avatarer, mindreårige

flyktninger og metodevalg, skriver Utdannings-

nytt.no

11. juli om lærernes etiske råd, som har

fått inn 14 saker til behandling.

Leder for rådet, Birte Simonsen, uttaler at det

er «viktig at rådet ikke opptrer som en dømmende

part, slik at noen kan bruke rådets beslutninger til

å styrke den ene siden i en konflikt».

Hvordan kan denne uttalelsen samsvare med

formålet med rådet, slik det er uttalt av Utdan-

ningsforbundets leder Steffen Handal: «Etisk

råd for lærerprofesjonen er et viktig bidrag til å

styrke forståelsen av læreryrket og synliggjøre

hvilke etiske problemstillinger vi står overfor,

både i offentligheten og hos profesjonen selv».

Her står lærernes integritet, personvern og

forståelse i sentrum, og det er også lærerne som

betaler rådets lønn gjennom kontingent. Skal da

etisk råd ikke kunne klargjøre i etiske konflikter

og dilemmaer som lærerne møter i sitt arbeid?

Videre uttaler Simonsen at «rådet skal først

og fremst finne de etiske dimensjonene når vi

behandler saker, mens en fagforening i tillegg

må legge vekt på fagpolitiske og pedagogiske

forhold.»

Hvordan kan rådet skille etikk fra pedagogiske

forhold? Vil ikke enhver fagpolitisk bestemmelse

berøre etiske forhold på en dypt inngripende

måte? Dette gjelder ikke minst forenklede kart-

leggingsverktøy som initieres politisk, og som bry-

ter med den pedagogisk dybdelæring som finner

sted i skolen.

«Medlemmene våre er i større grad enn Kring-

– PISA leses som fanden leser bibelen, sier pro-

fessor emeritus Svein Sjøberg til Utdannings-

nytt.no

5. juli i år. – Hva som er fakta og hva som

er egne synspunkter, flyter ofte over i hverandre,

sier han også i artikkelen. I den blir det tatt opp

at kun én av fire sjekkede påstander fra poli-

tikere om skole og utdanning besto sjekken til

faktasjekktjenesten Faktisk.no.

Min kommentar er: Alle sier de bare bruker

indikatorer og rangeringen ved siden av å skaffe

informasjon fra flere kilder. I virkeligheten bestem-

mer tallene. Og hva er vitsen med metastudier når

feilmarginen på primærkildene er over 50 prosent,

til og med i de høyest rangerte internasjonale

tidsskriftene? Det finnes topp forskning på kli-

maendringer, men det har politikerne vært veldig

seint ute med å bruke og vært ekstremt kritiske til.

Dårlig fundert skoleforskning og kvasirangeringer

i akademia, derimot, sluker de med kosmetiske

forbehold.

Pål Magnus Lykkja

Hva skal lærernes profesjonsetiske råd drivemed?

Politikere sluker dårlig fundert skoleforskning

kastingsrådet valgt ut på grunn av sin kunnskap

om profesjon og etikk», skriver Simonsen. Ser vi

på hvordan etisk profesjonsråd er sammensatt,

er det særlig bestående av yrkesgrupper innen

akademia, uten krav om etisk innsikt overhodet.

Dersom det skal være snakk om etisk rådgivning,

bør en vente at rådene kommer fra rådsmedlem-

mer som har beskjeftiget seg med etikk, og som

kan reflektere over problemstillinger og er fortro-

lige med begreper som er nødvendige når en dis-

kuterer etikk. Ellers kan en vanskelig snakke om

ekspertise eller profesjonsråd innen etikk. Det vil

dermed handle mer ommeninger enn rådgivning

basert på et profesjonelt grunnlag.

På spørsmålet om det kan bli for mye enighet

i rådet, svarer Simonsen at «hvis vi ikke klarer å

finne et etisk ståsted som alle kan enes om, så er

det kanskje et varsel om at kanskje vi skal jobbe

litt til med saken». Etikken er klarlagt gjennom

opplæringsloven, og denne danner grunnlag for et

etisk ståsted som verken kan diskuteres, eller set-

tes spørsmål ved.

Heidi Stakset

Skal etisk råd

ikke kunne klargjøre i etiske konflikter og dilemmaer som lærerne møter i sitt arbeid? skriver Heidi

Stakset.

ARKIVFOTO

PAALSVENDSEN