Utdanning nr. 14 - 2017

47 / 68

47 | UTDANNING nr. 14/8. september 2017
Askøy, Hordalands nest største kommune med
ca. 30.000 innbyggere, mister også disse mid-
lene. Vi har ikke så stor andel flerspråklige barn,
og våre kan være spredt med relativt få i de ulike
barnehagene. Jeg har skrevet til Utdanningsdi-
rektoratet at dette er en svært uheldig vending i
tildeling av midlene. Jeg begrunner dette ut fra
egne erfaringer over tid med flerspråklige barn
og barnehagenes arbeid med flerspråklighet.
Flere med meg har samme erfaring.
Jeg har vært styrer i mange år i en barnehage
i Bergen med en stor andel flerspråklige barn.
Vi måtte tilrettelegge for et godt språkstimule-
rende miljø som ivaretok flerspråklige barn på
en god måte, både når det gjaldt trivsel og utvik-
ling. Min erfaring var også at vi ble flinke i dette,
gjennom stadig nye erfaringer og rekruttering av
flerspråklige barn. Vi ble tryggere på å ta imot
barn og foreldre som ikke kunne noe norsk. Vi
la opp til språkgrupper, lagde mye materiell og
konkreter til vårt språkstimulerende arbeid for
denne gruppen barn, men også for etnisk norske
barn. Vi jobbet godt med holdninger, synliggjø-
ring av mangfold og ulike språk. Personalgrup-
pen ble bevisst hva et godt språkmiljø er, den
voksnes viktige rolle med mer.
Med våre erfaringer ble vi også en barnehage
som delte erfaringer og kompetanse med andre
barnehager som skulle gå i gang, men som man-
glet erfaring. Vi så alvoret med vårt oppdrag og
var således langt tryggere enn mange av barne-
hagene som hadde veldig få flerspråklige barn.
De tok ikke samme grep i sitt holdningsarbeid
og systematiske tilnærming til synliggjøring og
arbeid med mangfold og ulike språk som vi, for
de hadde så få. Jeg har for øvrig vært veldig klar
på at alle barn uavhengig av antall skal ha en
slik tilrettelegging. Både Rammeplanen (2006)
og tilhørende temahefte poengterer det.
Som rådgiver i Askøy kommune har jeg også
gjort tilsvarende erfaringer. Noen få barnehager
har 10–20 prosentandel flerspråklige barn, mens
de fleste har ett til fem barn. De som har hatt
størst andel over litt tid, og fått tildelt midler,
har jobbet systematisk med flerkulturell peda-
gogikk. De har skaffet seg mange erfaringer og
jobber systematisk med denne gruppen barn,
og de er trygge på å ta imot nye barn med ulike
morsmål. De har skaffet seg erfaringer og jobbet
med å tilrettelegge, gjerne i motsetning til bar-
nehagene som har få barn med minoritetsspråk-
lig bakgrunn. (Alle barnehagene jobber selvsagt
med språk uavhengig av barnas bakgrunn.)
I vår kommune har vi også tatt det ad notam.
Vi har også tildelt midler til barnehagene som
har få flerspråklige barn, slik at de skal lykkes i
sitt arbeid med å jobbe systematisk, med språk,
holdninger, foreldresamarbeid, bygge opp mate-
riell og verktøykasse, slik at de alltid er rustet til
å ta imot flerkulturelle barn og deres familier.
Barn fra Syria eller Somalia som er alene i en
barnehage og ikke forstår norsk, krever mye av
et personale for å jobbe med språk og trygghet.
I den nye rammeplanen poengteres det også
at personalet skal bidra til at språklig mangfold
beriker hele barnegruppen, støtter flerspråklige
barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt
fremmer og utvikler barnas norskspråklige
kompetanse. Barn lærer ikke norsk bare ved å
være sammen med andre barn. Det kreves et
godt systematisk arbeid med språk og holdnin-
ger og kompetanse i personalgruppen.
Jeg mener at denne nye ordningen diskrimi-
nerer barn i barnehager og kommuner som nå
ikke får ta del i disse midlene, og jeg er bekym-
ret for at dette skjer. Dette fordi barnehager og
kommuner som allerede har mange flerspråklige
barn og mye erfaring på feltet nå vil kunne få
mer midler, på bekostning av flerkulturelle barn
i kommuner som mister sine tilskudd. Dette er
en svært uheldig utvikling!
Uheldig kutt i midler til arbeid
med tospråklige barn
Marit Fjeldsbø
Lundberg
rådgiver i Fagavdeling
barnehage, Askøy
kommune, tidligere styrer
og pedagogisk leder
FOTOPRIVAT
Små kommuner med relativt få
tospråklige barnmister ekstra
tilskudd til å følge opp språket til
disse barna, skriver Utdannings-
23. mai i år. Dette faller
ikke bare uheldig ut for små
kommuner.
«Å være alene fra Syria
eller Somalia i en
barnehage og ikke forstå
norsk, krever mye av et
personale for å jobbe med
språk og trygghet.»