25 / 72
visst nivå, sier hun omde fire romabarna
i Michals gruppe på tre- til femåringer.
«Greie forhold» kommer de færreste
romabarna her i Hrabušice fra. Flertal-
let av dem vokser opp under sosialt og
økonomisk svært prekære kår, mange
i den egne romfolkbosetningen på en
høyde bak landsbyen. Men de som bor
inne i selve landsbyen har som regel
et noe bedre økonomisk og sosialt
utgangspunkt.
PÅSAMME STED
Barnehagen i den lille kommunen på
3450 innbyggere, hvor om lag 1500 er
roma, er ett av pilotprosjektene i den slo-
vakiske regjeringens reformerte politikk
overfor landets store etniskeminoritet.
Satsing på barnehage- og grunnskole-
utdanning er den viktigste pillaren i det
politiske inkluderingsløftet.
IHrabušice får derfor nå alle foreldre
som ønsker det barnehageplass. Og til
forskjell fra tidligere, da kommunen i til-
legg til enmindre barnehagedel i skole-
bygget drev en separat barnehage oppe i
romfolkbosetningen, er barna nå samlet
på ett sted. Med fire grupper i nybyg-
get pluss én i selve skolebygningen, har
barnehagen en kapasitet på tilsammen
90 plasser for barn i alderen to og et halvt
til seks år, fordelt på fem grupper.
Det betyr også at Adriana på seks kan
tilbringe førskoleåret sammenmed barn
fra landsbyen.
– Jeg er veldig glad for dette tilbudet,
sier Martela Brezinová mens datteren
setter sekken sin inn i skapet.
–Hun har fått nye venninner og leker
både med hvite og med romabarn.
Mens den andre førskolegruppa, som
holder til i skolebygget, er etnisk blandet,
består gruppa til Adriana riktignok bare
av romabarn, men det er hyppig inter-
aksjon mellom gruppene, både internt
i containerbygget og mellom førskole-
gruppene. Den andre av de to gruppene
på tre- til femåringer består bare av
romabarn, mens sammensetningen i
gruppa for de minste, i aldersspennet
to og et halvt til fire år, er på sju romabarn
og elleve ikke-roma.
OPPGRADERING
– Dette er jo en utrolig forbedring, sier
Radoslava Flimerová mens de siste
barna henger fra seg ute i gangen. Hun
mener både integreringsmulighetene og
containermodulbygget.
–Barnehagen oppe i bosetningen var
på alle måter en svært dårlig løsning,
legger den 40 år gamle pedagogen til.
Selv arbeidet hun i de nedslitte lokalene
inntil i fjor sommer, og gleder seg stort
over de nye hjelpemidlene hun sammen
med kollegaDanica Flimerová og assis-
tent Drahoslava Šuková har til rådighet i
arbeidetmed å stimulere barnas sosiale,
kognitive og motoriske evner.
Oppholdsrommet til barnegruppa
hennes strekker seg over to moduler,
med en sitteseksjon, en åpen midtsek-
sjon og et multimediehjørne med pro-
Michal
er fem og går i en blandet gruppe bestående av 14 «hvite» barn og fire romabarn. Hans
mor,
Lucia Starinská
, synes denne fordelingen er ok, men er opptatt av at forskjellene i sosialt,
hygienisk og motorisk ferdighetsnivå ikke bør være for for forskjellig når gruppene settes sammen.
Drahoslava Šuková
(24) er selv rom og
født og oppvokst i romfolkbosetningen
bak landsbyen. I og med at hun snakker
romspråk og at de fleste barna kjenner
henne fra før, har den pedagogiske
assistenten noen andre forutsetninger enn
barnehagelærerne for å nå fram til barn
med særlige tilpasningsproblemer. Interne
motsetninger mellom familier høyt og lavt
på den sosiale rangstigen blant romfolk
er en av utfordringene både barnehage
og skole sliter med. Drahuška, som barna
kaller henne, har en fot i begge leire; status
gjennom jobb og egen inntekt og bakgrunn
fra miljøet hvor de fattigste bor. Det gjør
henne til en god «mekler».
første steg nr
3
|
2015
|
25