Første Steg nr. 3-2015

31 / 72

hvis han vil. Men innimellom er vi helt
avhengige av familie som stepper inn
når vi spiller kamper andre steder eller
har samlinger.
VIL LEGGEOPP
Gro satser fortsatt for fullt som hånd-
ballspiller.Men hun vet at en dag tar det
slutt. Hun forbereder tiden etter hånd-
ballenmed å studere kulturjournalistikk
ved siden av.
– Jeg har skrevet ei bok, og jeg vil
gjerne fortsette å skrive. Jeg jobber
også med å danne meg en bra plattform
innenfor ledelse, sier hun.
I boka Anja + Gro = Mio skriver Gro
om den store kontrastene som ligger i
den personen hun er utenfor banen, og
den hun er når hun gir jernet på hånd-
ballbanen. Gro skrev boka sammenmed
kona Anja.
– Jeg er vanligvis ei ganske beskje-
den jente. Det kunne ikke falle meg inn
å utnytte for eksempel det at jeg er en
kjent person.Men på håndballbanen kan
jeg bli helt nådeløs, sier Gro.
MÅTTE SETTE SEG I
PAPPA-STOLEN
Gro og Anja fikk barn gjennom insemi-
nasjon fra en ukjent donor ved en klinikk
i Danmark. ForMio er demamma (Gro)
og moa (medmor Anja). Gro har tenkt
mye på at Mio kan få spørsmål om hvor
pappaen hans er, eller kanskje endamer
ubehagelige spørsmål. For Gro er det vik-
tig å få Mio til å føle seg trygg og elsket.
Nå for tiden leser hun boka «Wilma har
tomammaer» for sønnen. Det er en bok
som handler om hvordan et donorbarn
blir til.
–Mio er ikke spesielt opptatt av å lese
bøker, men denne boken tror jeg vi har
lest minst 50 ganger. Han blir aldri lei,
forteller Gro.
MøtetmedEventyrskogen barnehage
i Larvik ble for Mio, Gro og Anja veldig
positivt. Styreren var trygg i møte med
en familiesammensetning som ikke er
A4. Hun hadde erfaring som bidro til at
hun var avslappet, og hun fortalte på en
finmåte til de andre barna atMio har to
mammaer.
Gro kan bare huske noen få ubehag-
elige og rare opplevelser da hun gikk
gravid med Mio og i den første tiden
etterpå. Somat Anja ble bedt omå sette
seg i pappa-stolen på ultralyd.
MIOOGMAMMAENE
– I barnehagen var det aldri noen rar
stemning. På plassene til alle barna er
det et skilt, hvor det står navn og kon-
taktinfo på mor og far. Vi fikk spørsmål
om hva vi synes det skulle stå på Mios
plass. En fin opplevelse. Hvert av barna
i barnehagen bygger sitt eget hus. For-
eldrene bidrar med bilder. Så snakker
de i samlingsstunden omde forskjellige
familiene, også om vår, forteller Gro.
En av guttene i barnehagen hadde
tydelig aldri hørt om at det gikk an å ha
to mammaer og ingen pappa. Vi fikk en
fin liten samtale med ham. Dagen etter
sto han innenfor vinduet da vi kommed
Mio. Han ropte ut «der kommer Mio og
mammaene hans»! Så enkelt er det ofte
med barn.
IKKEVÆRREDDFORÅGJØRE
FEIL
– Har du noen gode tips til barnehage-
lærere sommøter familier med to mam-
maer eller to pappaer?
– Vær åpen. Ikke vær redd for å
spørre foreldrene, men la barna være
i fred. Vær heller ikke redd for å gjøre
noe feil. Det finnes så mange forskjel-
lige konstellasjoner av familier i dag, sier
håndballspilleren.
gro hammerseng-
edin
• 35 år
• Profesjonell håndballspiller og kaptein
i Larvik Håndballklubb.
• Har spilt 167 kamper på
og skåret
631mål. Var landslagskaptein i flere
år. OL-gull i 2008.
• Giftmed Anja Hammerseng-Edin.
Sammen har de sønnen Mio.
• Aktuell: I en tid med ulike familietyper
er Gro Hammerseng-Edin opptatt av
at likekjønnede familier får et godt
møte med barnehagen og samfunnet.
BENTE BOLSTAD
er frilansjournalist.
PÅ BANEN: Gro Hammerseng-Edin sier hun vanligvis er ei ganske beskjeden jente. – Det kunne ikke
falle meg inn å utnytte for eksempel det at jeg er en kjent person. Men på håndballbanen kan jeg bli
helt nådeløs, sier hun. Foto: Aleksandar Djorovic / NTB Scanpix
første steg nr 3|2015 | 31