Første Steg nr. 3-2015

jektor, musikkanlegg og et areal for frem-

føringer. Samtidig er et stort lekesareal

utendørs under planlegging. To grupper

deler ett kjøkken, der barna får et varmt

måltid til lunsj, og hver av gruppene har

sitt eget sanitærrom.

–Mange av rombarna har ikke vann-

klosett hjemme, og de er helt ukjentmed

tannpuss, sier Flimerová og visermed en

håndbevegelse til de små koppene som

står sirlig oppstilt.

MYKERE START

I fjor høst kjørte barnehagen en prøve-

ordning for tre- til femåringene i roma-

gruppa, der mødrene kunne bruke

dusjen til å vaske barna og deretter skifte

til egne skoleklær.

– Det er noe vi gjerne vil videreføre,

sier Flimerová om erfaringene fra en

ordning somkomi stand etter en lengre

tilnærmingsprosess overfor foreldrene.

Ordningen minner for øvrig en del om

motivasjonen bak «folkebad»-bevegel-

sen i Norge på begynnelsen av forrige

århundre; Da som nå; én av forutset-

ningene ikke bare for bedre helse, men

også for sosial mobilitet, ligger åpenbart

i bedre hygiene.

Også sammensetningen av selve

gruppa, som består av barn fra de sosi-

alt og økonomisk mest marginaliserte

familiene i bosetningen er et resultat

av barnehagens tette foreldredialog: At

disse barna, som kjenner hverandre fra

før, får gå sammen det første året, gir en

mykere start før de går over i en blandet

barnegruppe. For somandre steder i Slo-

vakia er det i Hrabušice tydelige sosiale

skiller, ikke bare mellommajoritets- og

minoritetsbefolkning, men også internt

i rombefolkningen.

INTERNDISKRIMINERING

Veteranenblant pedagogene i Hrabušice,

Danica Flimerová, har arbeidet i barne-

hagen i 47 år og har sett hvordan rom-

befolkningens sosiale dynamikk har

endret seg.

–Da jeg begynte å arbeider her, bodde

alle roma under svært spartanske kår,

men det var ikke noe skille mellom høy

og lav, sier hun.

– Nå er det et stort problem.

Etter omveltningene i 1989, som

førte til at flertallet av romfolket også i

Hrabušice ble varig arbeidsledige, lyktes

det et antall roma å slå seg opp på for-

retninger i Tsjekkia. De øvrige, det store

flertallet, havnet i sosialt utenforskap og

ble avhengige av staten. Det har skapt en

ny integreringsterskel, mellomrombarn

høyt og lavt på den «interne» rangstigen,

som kan være vel så vrien å håndtere

som den mellom de etnisk slovakiske

barna og rombarna.

– Barna til de rike ville ikke sitte

sammen med barna til de fattige, sier

kvinnen som snart går av med pensjon.

Først etter mye «mekling» fra

Drahuška

, sombarna kaller assistenten i

gruppa,DrahoslavaŠuková, kunneogsåde

sosialt svakestefinneseg til rette. 24-årin-

gen er selv fra romabosetningen og har

jobbet sompedagogisk assistent i to år.

Hver av de fire gruppene i den nye

containerbarnehagen i Hrabušice har sitt

eget sanitærrom. Romabarn fra de sosialt

og økonomisk svakeste familiene har ikke

vannklosett hjemme og er ukjent med

tannpuss. Hygieneopplæring er derfor en viktig

del av arbeidet til pedagogene.

Danica Flimerová

er veteranen blant pedagogene i Hrabušice. 66-åringen, her i skolegården med containerbarnehagen i

bakgrunnen sammen med en av guttene, begynte i jobben i 1968, og hun har fulgt flere generasjoner roma. At kommunistene

bygget en egen barnehage ute i romfolkbosetningen bak landsbyen på begynnelsen av 1970-tallet, i stedet for å bygge ut den

daværende barnehagen inne i landsbyen, mener hun var en stor feil. Det bidro til ytterligere ghettoisering og til at foreldrene,

til dagens romabarn fikk et dårligere utgangspunkt for integrering. Gutten på bildet er seks år, og en av dem som gjennom den

nye barnehagen vil ha et helt annet utgangspunkt før skolestart enn romabarn før ham.

første steg nr

2015