jektor, musikkanlegg og et areal for frem-
føringer. Samtidig er et stort lekesareal
utendørs under planlegging. To grupper
deler ett kjøkken, der barna får et varmt
måltid til lunsj, og hver av gruppene har
sitt eget sanitærrom.
–Mange av rombarna har ikke vann-
klosett hjemme, og de er helt ukjentmed
tannpuss, sier Flimerová og visermed en
håndbevegelse til de små koppene som
står sirlig oppstilt.
MYKERE START
I fjor høst kjørte barnehagen en prøve-
ordning for tre- til femåringene i roma-
gruppa, der mødrene kunne bruke
dusjen til å vaske barna og deretter skifte
til egne skoleklær.
– Det er noe vi gjerne vil videreføre,
sier Flimerová om erfaringene fra en
ordning somkomi stand etter en lengre
tilnærmingsprosess overfor foreldrene.
Ordningen minner for øvrig en del om
motivasjonen bak «folkebad»-bevegel-
sen i Norge på begynnelsen av forrige
århundre; Da som nå; én av forutset-
ningene ikke bare for bedre helse, men
også for sosial mobilitet, ligger åpenbart
i bedre hygiene.
Også sammensetningen av selve
gruppa, som består av barn fra de sosi-
alt og økonomisk mest marginaliserte
familiene i bosetningen er et resultat
av barnehagens tette foreldredialog: At
disse barna, som kjenner hverandre fra
før, får gå sammen det første året, gir en
mykere start før de går over i en blandet
barnegruppe. For somandre steder i Slo-
vakia er det i Hrabušice tydelige sosiale
skiller, ikke bare mellommajoritets- og
minoritetsbefolkning, men også internt
i rombefolkningen.
INTERNDISKRIMINERING
Veteranenblant pedagogene i Hrabušice,
Danica Flimerová, har arbeidet i barne-
hagen i 47 år og har sett hvordan rom-
befolkningens sosiale dynamikk har
endret seg.
–Da jeg begynte å arbeider her, bodde
alle roma under svært spartanske kår,
men det var ikke noe skille mellom høy
og lav, sier hun.
– Nå er det et stort problem.
Etter omveltningene i 1989, som
førte til at flertallet av romfolket også i
Hrabušice ble varig arbeidsledige, lyktes
det et antall roma å slå seg opp på for-
retninger i Tsjekkia. De øvrige, det store
flertallet, havnet i sosialt utenforskap og
ble avhengige av staten. Det har skapt en
ny integreringsterskel, mellomrombarn
høyt og lavt på den «interne» rangstigen,
som kan være vel så vrien å håndtere
som den mellom de etnisk slovakiske
barna og rombarna.
– Barna til de rike ville ikke sitte
sammen med barna til de fattige, sier
kvinnen som snart går av med pensjon.
Først etter mye «mekling» fra
Drahuška
, sombarna kaller assistenten i
gruppa,DrahoslavaŠuková, kunneogsåde
sosialt svakestefinneseg til rette. 24-årin-
gen er selv fra romabosetningen og har
jobbet sompedagogisk assistent i to år.
Hver av de fire gruppene i den nye
containerbarnehagen i Hrabušice har sitt
eget sanitærrom. Romabarn fra de sosialt
og økonomisk svakeste familiene har ikke
vannklosett hjemme og er ukjent med
tannpuss. Hygieneopplæring er derfor en viktig
del av arbeidet til pedagogene.
Danica Flimerová
er veteranen blant pedagogene i Hrabušice. 66-åringen, her i skolegården med containerbarnehagen i
bakgrunnen sammen med en av guttene, begynte i jobben i 1968, og hun har fulgt flere generasjoner roma. At kommunistene
bygget en egen barnehage ute i romfolkbosetningen bak landsbyen på begynnelsen av 1970-tallet, i stedet for å bygge ut den
daværende barnehagen inne i landsbyen, mener hun var en stor feil. Det bidro til ytterligere ghettoisering og til at foreldrene,
til dagens romabarn fikk et dårligere utgangspunkt for integrering. Gutten på bildet er seks år, og en av dem som gjennom den
nye barnehagen vil ha et helt annet utgangspunkt før skolestart enn romabarn før ham.
26
|
første steg nr
3
|
2015