30 / 72
Hun minnes feiring av Lucia-dagen
og bursdager med selvlaget krone. Hun
greier ikke å grave fram fra hukommel-
sen et eneste negativt minne.
– Jo! Det var et metallrekkverk på ei
trapp. Det måtte jeg selvfølgelig slikke
på om vinteren. Skikkelig vondt. Men
ikke veldig originalt, ler Gro.
LEDERTYPE
Gro har vært kaptein på landslaget i
håndball i mange år. Nå har hun sluttet
på landslaget, men er kaptein på laget til
Larvik Håndballklubb.
–Var du litt kaptein i barnehagenogså?
– Jeg kan ikke huske det selv, men
mamma har fortalt at jeg var en leder-
type i barnehagen. Jeg var snill og høflig
med de små, og jeg hørte etter. Slik er jeg
fortsatt. Jeg glemte aldri noe, og var flink
til å innordne meg. Jeg ville klare ting
selv. Ifølge mamma var retningslinjene
hjemme og i barnehagen ganske like, og
det gjorde det lett formeg, forteller Gro.
Hun tror at personligheten hennes
har vært stabil siden barnehagen.
– Jeg er tilpasningsdyktig, og ganske
var på andres kroppsspråk, følsom, tror
jeg. Hvis jeg ser at det trengs styring, tar
jeg gjerne grep.
PORTEN
–Når jeg lukker øynene, ser jeg to blide,
trygge damer. Vi kalte dem for tanter
den gang. Disse to skilte seg ut blant de
voksne og het Guri og Siri.
Minnet om porten i barnehagen
bringer fram godfølelsen i magen, gode
forventninger. Gro tror det var fordi
mamma og pappa komfor å hente henne
akkurat gjennom den porten.
– Minnet om porten sitter fortsatt i
hukommelsen. Når jeg henter sønnen
min Mio (3,5 år), har det hendt at jeg
har funnet ham i nærheten av porten.
Da tenker jeg på min egen port, smiler
Gro.
Å få Mio sammen med kona Anja
Hammerseng-Edin er det største Gro
har opplevd.
Gro tenkte fra starten at det var helt
naturlig at han skulle gå i barnehage.
Anja hadde helt andre erfaringer. Hun
hadde aldri gått i barnehage, hadde
mor som jobba deltid og ei bestemor i
nabohuset.
Det ble til atMio begyntemed 50 pro-
sent plass som ettåring. I dag har han
plass fire dager i uka.
UKOMPLISERT STARTFOR
SØNNEN
– Mio skled rett inn i barnehagen. Han
var allerede så vant til å forholde seg til
mange mennesker, både besteforeldre,
venner og gjennomhåndballen. Det var
en stor fordel. Det var nok verre for oss
å gå fra ham, enn det var for ham å se at
vi gikk, sier Gro.
BådeGro og Anja er håndballspillere
på toppnivå. De har korte, men bein-
harde arbeidsdager.
– Mio kan bestemme seg for at han
vil bli hjemme fra barnehagen en dag,
LYKKELIG BARNDOM: – Tida i barnehagen var veldig fin. Vi fikk utfolde oss, og jeg satte særlig pris
på de store utearealene, sier Gro Hammerseng-Edin.
30
|
første steg nr
3
|
2015