33 / 72
andres lek må gis særskilt oppfølging.»
(Kunnskapsdepartementet 2006, s.26)
Derfor er det særs viktig å vurdere sin
egen praksis når et barn ikkemestrer det
sosiale fellesskapet og de normene og
reglene som hører til der. Er kvaliteten
god nok for det enkelte barn? Hvordan
kommer lover og retningslinjer til
uttrykk i den enkelte barnehage? Drugli
(2010) trekker frem sentrale faktorer
somantall barn per voksen, gruppestør-
relse og utdanningsnivået på personalet
når vi prater omkvalitet. Det blir vanske-
lig å sikre at hvert enkelt barn blir sett
hvis det er stort fravær blant personalet.
Det blir også vanskelig å oppdage barn
som har manglende sosial kompetanse
hvis det ikke er kvalifisert personale til
stede somhar fagkunnskaper omdette.
Dette påvirker kvaliteten i barnehagen
som igjen vil påvirke barnets utvikling.
Barn lærer av andres atferd og til-
bakemeldinger de får fra andre barn og
voksne. Bandura utviklet denne sosiale
læringsteorien, også kaltmodell-læring
(Aasen et al. 2009). Barna lærer også
gjennom å se på andres atferd og reak-
sjoner uten å være direkte involvert.
Hvis noen i personalet mangler et godt
nok syn på hva barn er og trenger, og
ikke er seg bevisst sin egen rolle og sin
egen påvirkningskraft, kan dette virke
negativt på barnegruppen og enkeltbarn.
LEK I FOREBYGGENDEARBEID
Det er viktig å være med barna i lek
fra begynnelsen av, slik at eventuelle
atferdsvansker forebygges. Da kan barna
oppleve at demestrer det sosiale felles-
skapet som er i rollelek, det påvirker
selvfølelsen og egen identitetsutvikling.
Hvis en kun observerer og vurderer på
sidelinjen, er en kanskje i større grad
avhengig av å koble inn andre systemer
som for eksempel pedagogisk-psykolo-
gisk tjeneste, helsestasjonen og/eller
barnevernet. Det er større sannsynlighet
for at vanskene vil eskalere etter hvert,
enn at de vil gå over av seg selv (Ruud
2012)
Gjennom leken kan vi se hva som
interesserer barna. De leker det de
er opptatt av, og dette kan de voksne
spille videre på. Uavhengig av hva slags
lek barna er i, sier det noe om barnas
ferdigheter. Hvordan samhandler de
med hverandre og med voksne? Bruker
barnet språket aktivt, hvordan er bar-
nets kroppsspråk, klarer det å gå inn i
en rolle? Klarer barnet å forholde seg til
kontekster som er skapt av andre? For
å fremme barnas sosiale kompetanse
må man observere hva barnet mestrer
i leken og i sosiale situasjoner. Deretter
kan en gå inn å se hvilke ferdigheter
barnet trenger for å bli mer kompetent
(Lamer 1997).
ROLLELEKSOMMETODE
Rollelek har en stor plass i barnehagens
hverdagsliv. Rolleleken overtar ganske
tidlig for imitasjonsleken. Ved å bruke
rollelek somen systematisk fremgangs-
måte for å lære barn sosial kompetanse,
kan rolleleken i seg selv bli sett på som
en metode.
Til å begynnemed vil rolleleken være
svært enkel, men i løpet av årene (etter
hvert som barna får mer sosial kompe-
tanse) kan leken bli ganske kompleks.
Det er en forutsetning at barna da blir
veiledet underveis og får mulighet til å
utvikle den (Sørensen et al. 2011).
Rollelek er en grunnleggende arena
Foto: fotolia.com/Africa Studio
første steg nr
3
|
2015
|
33