38 / 72
lingsstunden). Stemmen hennes vari-
erer i styrke når hun synger. Når hun
synger hysj, hysj, hysj er stemmen svak,
og når hun starter å synge er den sterkere
(som om hun markerer at nå synger vi,
værmed). Ine vugger litt framog tilbake
med kroppen, samtidig som blikket går
fra barn til barn.
Hun smiler. Pål (1,6 år) ser på Ine og
smiler. Han krymper seg litt sammen
når Ine synger hysj, hysj, hysj (som om
han skal være stille), tar ene hånden sin
oppmot øret, og derettermot nesen. Han
smiler, ler og hiver armene sine opp og
ned. «Velkommen til Pål, velkommen til
Stine», fortsetter Ine å synge og spille.
ARENAFORVERDIFORMIDLING
Ifølge Eide, Os &Pramling Samuelsson
(2012) blir samlingsstunden ofte sett
på somet fenomen somhører til barne-
hagens tradisjon og struktur. Den opp-
fattes av personalet i barnehagen som
en viktig møteplass for læring.
I observasjonenmed ringene kan det
synes somomde kroppslige uttrykkene
kommuniseres på en strategiskmåte, og
disiplinerende
verdier kan synes å være
prioritert.
I observasjonen med gitar synes de
kroppslige uttrykkene å være kommu-
nikative.
Demokratiske
verdier synes
å være prioritert. Ut fra analysen av
hvordan de voksne i samlingsstundene
kroppslig uttrykte verdier gjennom
blikk, stemme/tonevariasjon, mimikk
og kroppsbevegelser, blir det tydelig at
de voksne kommuniserer ulike verdier
i de to studerte samlingsstundene.
Et annet resultat somkomframgjen-
nom analysen, og som synes å være av
betydning for de yngste barnas vilkår
for å skape mening, var det «lekfulle»
aspektet. Dette så ut til å være fremtre-
dende i de kroppslige uttrykkene når de
var kommunisert på en kommunikativ
måte, og verdier som likeverd, gjensidig-
het og felles forståelse dermed så ut til å
være prioritert.
Det «lekfulle» kommer til uttrykk i
denmåten den voksne varierer styrken
på stemmen og tonehøyden, og gjennom
et blikk som har et «tøysete» uttrykk,
samt gjennom kroppens avslappede
holdning og bevegelser. Verdiene i den
voksnes kroppslige uttrykk kobles til
elementer som latter, barnlighet, tøys
og tull samt tilføre spenning ved føre inn
noe nytt i samlingsstunden (Emilson,
2008).
Samlingsstunden med ringene, der
de kroppslige uttrykkene ble tolket
som strategiske, og verdier som kon-
troll, lydighet og det å prestere synes
å være prioritert, ser ut til å skape
avstandmellomden voksne og det yng-
ste barnets livsverden. Ut fra en slik
tilnærming synes det å være vanskelig
for det yngste barnet å skape mening i
samlingsstunden.
MENING I LYSAVDET
«LEKFULLE»
Gjennomden kommunikative handlin-
gen, og gjennom måten Ine kroppslig
uttrykker verdier i samlingsstunden
med gitar, ser det «lekfulle» elementet
ut til å være essensielt i forhold til det
yngste barnets vilkår for å skapemening.
Ifølge Emilson (2008) kjennetegnes det
«lekfulle» i kommunikasjonshandlin-
ger av glede, latter og det å ha det kjekt
sammen. Selv omEmilson (ibid.) påpe-
ker at det å definere lek med adekvate
definisjoner er vanskelig, velger hun i
studien å trekke paralleller mellom det
«lekfulle» og lekedimensjonen. Hun
understreker at dette «lekfulle» ikke kun
må kobles til det å ha det kjekt, men også
til noe somser ut til å være fundamentalt
i forhold til å skape delte virkeligheter
mellom voksne og barn.
Fra et slikt perspektiv kan man anta
at leken og det «lekfulle» er essensielle
elementer i pedagogisk arbeid i møtet
med de yngste barna i barnehagen. Ram-
meplanen (2011, s.32) er inne på noe av
det samme når den fremhever at leken
er et allment menneskelig fenomen
der barn har høy kompetanse og stort
engasjement. Videre står det at lek er en
grunnleggende livs- og læringsformsom
barn uttrykker seg gjennom.
NÅRDET «LEKFULLE» UTEBLIR
I samlingsstunden med ringene synes
det somomden voksne har tenkt at sam-
lingsstunden skal være lekende, siden
hun har funnet fram leketøy i form av
ulike rekvisitter som har ulike farger.
Men det «lekfulle» blir ikke drevet
videre inn i samlingsstunden, der det
mer strategiske, målstyrende og belær-
ende kan synes å ta over.
Denne dreiningen skjer ut fra hvordan
den voksne anvender blikk, stemme og
tonevariasjon, samt mimikk og kropps-
bevegelser. Verdier somkontroll, lydig-
het og det å prestere blir kommunisert
i møtet med det yngste barnet.
Ut fra hvordan det kroppslige og
verdiene i dette er tolket fram, og ut fra
hvordan det yngste barnet kroppslig
ser ut til å respondere på den voksnes
kommunikasjonshandling, kan det synes
som om det er vanskelig for det yngste
barnet å skape mening i samlingsstun-
dens innhold når det kroppslige synes å
bli kommunisert strategisk, og der det
«lekfulle» uteblir i det kroppslige.
DETDOBLE
SAMFUNNSPERSPEKTIVET
Det synes som det er den voksne som
kontrollerer og bestemmer hvilke san-
ger som skal synges, hvordan samlings-
stunden skal organiseres. At de sitter i
ring og påmadrasser, kan gi et inntrykk
av strategiske handlinger og verdier
som kontroll og lydighet. Disse organi-
satoriske faktorene som her er nevnt,
kan ses ut fra et systemperspektiv da
de er regler og normer som bygger på
samlingsstundens historiske eksis-
tens (ibid). Dette er interessant, da det
synliggjør kompleksiteten i forhold til
hvordan verdier kan komme til uttrykk i
barnehagehverdagen, samt hvordan den
enkeltes livsverden må oppfattes som
en del av systemet og omvendt. Dette er
38
|
første steg nr
3
|
2015