36 / 72
Barn lærer best gjennom
lekfull kommunikasjon
Ut fra en ontologisk og epistemologisk forståelse av
kroppen somuttrykk for mening, har forfatteren studert
de voksne og de yngste barna gjennomderes kroppslige
uttrykk i samlingsstunder.
Fra det øyeblikket de blir født, inngår
barn i kommunikasjonenmed omverde-
nen. De påvirkes av de menneskene de
møter. Samtidig vet vi relativt lite omde
yngste barnas hverdagsliv i barnehagen,
og omhvordan de påvirkes utviklings- og
livskvalitetsmessig der (Johansson &
White 2011).
Biesta (2011, s. 43) påpeker at dersom
barnehagen og dens virksomhet ikke
levendegjør spørsmål som pedagogik-
kens hvorfor og hvor hen, risikerer vi at
den styres av økonomiske mål og effek-
tivitetstenkning, som om disse skulle
være objektive og nødvendige pedago-
giske idealer og redskaper. Utdanning er
riktignok ikke et spørsmål om teknikk,
men om verdier, og effektivitet er også
en verdi. Derfor blir det viktig å synlig-
gjøre utviklingen av språk og modeller
somkan beskrive og forstå de «mykere»
sidene av det pedagogiske arbeidet når
vi skal skape en barnehage til beste for
barna.
Temaet for denne artikkelen er hvor-
dan barnehagelærere og andre ansatte
kan skape et miljø der de voksne har
kunnskaper om hvor verdifulle krop-
pens uttrykk er i møtet med de yngste
barna. Jeg presenterer deler av funn
og vurderinger fra egen mastergrads-
studie. Ut fra videoobservasjoner fra
samlingsstunder i barnehagen har jeg
studert
hvordan voksne kommuniserer
verdier gjennom sine kroppslige uttrykk,
og hvordan dette kan gi ulike vilkår for å
skape mening i samlingsstunden for de
yngste barna.
I rapporten
Alle teller mer
(Østrem
et al., 2009, s. 134) påpekes det at barn
skapermening og innhold i sine erfarin-
ger ut fra hvordan de voksne forholder
seg til det barnet sier og gjør. Menings-
dannelsen knyttes dermed til relasjonen
mellom voksne og barn.
KUNNSKAP SOMSOSIAL
KONSTRUKSJON
Min undersøkelse bygger på et viten-
skapssyn somi stor grad ser på kunnskap
som et sosialt
konstruert fenomen, i én bestemt
samfunnshistorisk og kulturell kon-
tekst. En slik epistemologi er i trådmed
postmoderne forskning der søken etter
universell kunnskap og troen på det
individuelle og unike er byttet ut med
vektlegging av kunnskapens mangfold
og kontekstavhengighet (Kvale&Brink-
man 2009, s. 265).
Metoden kalles fenomenologisk og
bygger på Merleau-Pontys tenking om
mennesker som
kroppssubjekter
, og
om livsverdenen som grunnlag for våre
umiddelbare erfaringer. Livsverdenen er
der vi daglig lever våre liv. Det er der vi
først lærte oss hva en skog, en eng eller
en elv er.Med dettemenes den verdenen
som er levende nærværende i vår per-
sepsjon, og somer uoppløselig forbundet
med et persiperende subjekt. Kroppens
persepsjon handler om en meningsfull
kroppslig erfart helhet, der de kropps-
lige erfaringene er utgangspunktet for
opplevelsene. Denne levende og levde og
aktive kroppen i verden kallerMerleau-
Ponty kroppssubjektet (Merleau-Ponty
1962, 1994).
KOMMUNIKATIVHANDLING
Jürgen Habermas’ teori om
den kom-
munikative handlingen
er benyttet som
teoretisk rammeverk for tolkning og
forståelse av kommunikasjonen mel-
lom voksne og barn. Habermas (1995)
skriver at en kommunikativ handling er
MARIANNEREE SÆRHEIM
(marianne@tage.no)er pedagogisk leder
i en barnehage. Denne artikkelen bygger
på hennes mastergradsavhandling ved
Universitetet i Stavanger i 2014
(privat foto).
36
|
første steg nr
3
|
2015