37 / 72
preget av likeverd, åpenhet, gjensidighet
og felles forståelse. Slike kommunika-
sjonshandlinger er av intersubjektiv
karakter og har en forståelsesorientert
tilnærming.Målet er å oppnå konsensus
som etablerer et intersubjektivt sam-
funnmed gjensidig forståelse, kunnskap
og tillit (ibid). Nærhet til barns perspek-
tiv, emosjonelt tilgjengelig, samt det å
være «lekfull», er ifølge Emilson (2008)
noen kjennetegn på en kommunikativ
handling.
Strategiske handlinger
er sosiale og
subjekt-objekt-orientert. De styres av
intensjonen om å oppnå spesielle mål.
Her utnytter man den andre i kommu-
nikasjonen for egen måloppnåelse og
fremgang. En slik kommunikasjons-
handling kan skje både skjult og åpent,
og vil føre til atmedmenneskene fremstå
somobjekter (Habermas 1995). Funn fra
Emilsons studie (2008) viser at kom-
munikasjonshandlinger uttrykt på en
strategisk og målstyrt måte i stor grad
er preget av disiplinerende verdier som
lydighet, selvstendighet og prestasjoner.
Slik jeg forstår Habermas (1995),
inngår barnehagen som en del av
offentligheten, den styres av politiske
avgjørelser og overordnete ramme-
betingelser (lovgivning, budsjett). Slike
samfunnsmessige forhold virker inn
på møtene mellom mennesker (ibid).
Ut fra dette formulerer Habermas den
doble samfunnsteori,
der han argumen-
terer for nødvendigheten av å analysere
samfunnet både fra et system- og et livs-
verdensperspektiv for å forstå helheten.
Undersøkelsen av hvordan de yngste
barna kroppslig er til stede i samlings-
stunden, vil kunne si noe omhvordan de
opplever og sanser «verden», og videre
hvordan de skaper mening.
ETISKEOVERVEIELSER
Min studie er en del av prosjektet
Values education in Nordic preschool
.
De etiske retningslinjene for dette pro-
sjektet bygger påNESH(=Dennasjonale
forskningsetiske komité innenfor sam-
funnsfag, humaniora, juss og teologi).
Prosjektet er vurdert av NSD (= Norsk
samfunnsvitenskapelig datatjeneste),
under iakttakelse av samtykke fra fors-
kningsdeltakerne samt av personvernet.
De to videoobservasjonene som
presenteres nedenfor, stammer fra 21
samlingsstunder. Det å velge to ulike
eksempler fra materialet kan gi et
inntrykk av en dikotomi, og en barne-
hagehverdagmed samlingsstunder som
enten «sort eller hvitt». Dette har ikke
vært mitt anliggende. Intensjonen med
å presentere to ulike observasjoner er å
synliggjøre variasjoner i hvordan verdier
som kommuniseres henger sammen
med kroppens uttrykk.
Samling med ringer: Mette (den
voksne som leder samlingsstunden)
har funnet fram noen like store sam-
menleggbare plastringer i fargene rød,
blå og gul somhun har brettet ut og lagt
på gulvet, og en eskemed lekerekvisitter
som har samme farger som ringene.
June (1,3 år) sitter og ser på ringene på
gulvet, og hun ser opp påMettes ansikt.
Mette har funnet fram et helikopter fra
kassen sin og har blikket rettet mot Per
(2,5 år) som sitter rett ovenfor henne.
«Vil du legge det blå helikopteret, hvor
skal det hen?» Per tar tak i helikopteret,
reiser seg litt opp for å nå framtil den blå
ringen, og legger helikopteret oppi den.
«Der ja, kjempebra», sierMette. Hun ser
ikke på Permens hun sier dette, men har
vridd hodet mot kassen for å finne frem
en ny rekvisitt.
June ser på helikopteret som ligger
i ringen like ved føttene hennes. Hun
løfter det opp, og legger det i fanget sitt.
Mette snur seg tilbake slik at ansiktet er
rettet fremover mot madrassen der Per
og de andre guttene sitter. I det hun gjør
dette får hun øye på June. Hun griper
helikopteret (raskt) ut fra fanget til June.
Deretter setter hun det «raskt» tilbake
igjen i den blå ringen (så det dunker høyt
i gulvet).
Samling med gitar: «Nå er det sam-
lingsstund, ja nå er det samlingsstund,
så hysj, hysj, hysj, vær stille som mus»,
synger og spiller Ine (som leder sam-
Foto: fotolia.com/Maruba
første steg nr
3
|
2015
|
37