–Barna kjennermeg fra før og har nok
lettere for å åpne seg for meg, sier hun
ombarna fra bosetningen, og legger ikke
skjul på at mange av dem har hatt store
tilpasningsproblemer. Samtidig ser hun
en viktig fordel som denne gruppa har,
nemlig at alle barna snakker slovakisk
hjemme. Der det ikke er tilfellet, tar
læringen veldig lang tid.
MANGLERSTIMULI
– Vi har hatt tilfeller der rombarn har
begynt på skolen uten overhodet å kunne
slovakisk, sier Alena Rerková.
–Men nå som alle romabarn i lands-
byen kommer til å gå minst tre år i
barnehage før skolestart, kommer vi til
å se en kjempeforskjell, spår rektoren
ved skolen der 68 prosent av elevene er
romfolk.
Forestillinger om sosial rang og
språkbarrierer er to av utfordringene
personalet i barnehagen i Hrabušice
møter.
En annen er problemene barna har
med finmotorikk:
–Mange her var veldig kjeitete da de
begynte i barnehagen, sier Radoslava
Flimerová. – Hjemme har de ikke noe
papir, ingen fargestifter og i det hele tatt
svært lite stimuli.
Men så gjør barna også imonerende
fremskritt når de får noe i hendene. Fli-
merová viser en hyllemed tykke omslag
av tegninger og annet formgivingsarbeid
sombarna har produsert siden oppstar-
ten i i nybygget i september i fjor.
Utfluktene blir også noe helt nytt for
barna.Mange av demhar knapt sett noe
annet enn nærmiljøet rundt Hrabušice.
–Det blir kjempestas, sier pedagogen,
– de gleder seg veldig.
SKAPERTILLIT
Mens mange av barnehagebarna som
en del av pilot-prosjektet for første gang
kommer seg ut av Hrabušice, kommer
stadig flere besøkere fra inn- og utland
til barnehagen: Forleden var en utdan-
ningsdelegasjon fraRomania og Bulgaria
på besøk, land somkanskje i enda større
grad ennSlovakia slitermed å integrere
romfolk. Mange slovakiske kommuner
interesserer seg også for erfaringene
man gjør i Hrabušice.
En av de viktigste erfaringene er nok
den tette dialogenmed romfolket, mener
ordfører Jana Skokanová:
– Selv omenkelte har luftet irritasjon
over atmyndighetene «blander seg inn»
i barneoppdragelsen, er de aller fleste
reaksjonene fra kommunens romfolk
positive, sier Skokanová.
– Jeg har danset med dem til langt
på natt, sier ordføreren om noen av de
isbrytende fellesarrangementene i regi
av kommunen.
Personlig kontakt skaper tillitt, og
dialog økt oppslutning ombarnehagens
viktigste oppgave: nemlig å supplere
oppdragelsen slik at barna på tross av
og på tvers av etniske og sosiale skiller
sitter igjenmed et sett felles ferdigheter
og erfaringer før skolestart. Vei i vellinga
er ikke riktig fremgangsmåte, men lang-
Radoslava Flimerová
leder an til musikk. Selv om førskolegruppa hennes med ett- til treåringer
bare består av romabarn, snakker alle slovakisk hjemme, noe som er en åpenbar fordel for en
raskere læringsprosess: «Vi synger noen sanger og noen regler på romspråk, men ellers foregår all
kommunikasjon på slovakisk», sier hun. En viktig integreringsmålsetning i denne gruppa er at romabarn
fra foreldre med relativt god råd skal lære å være sammen med flertallet av romabarn fra fattige og
sosialt svake familier. I tillegg til diskriminering fra storsamfunn og etnisk majoritetetsbefolkning, er
interne sosiale motsetninger i romfolkmiljøet noe som ofte setter barnehage og skole på prøve.
første steg nr
3
|
2015
|
27