Utdanning nr. 13

63 |

UTDANNING

nr. 15/23. september 2011

Stortinget har vedtatt nye regler

om barns rett til spesialpedagogisk

hjelp.

Fra 1. august 2016 er retten til spesialpedagogisk hjelp og

retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringsplik-

tig alder flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven. De

nye reglene følger av barnehagelovens paragrafer 19a-19h.

Mange av de nye bestemmelsene er kun en videreføring av det

som tidligere fulgte av opplæringsloven, men det er også gjort

enkelte endringer i gjeldende rett.

Bakgrunnen for endringene er at de fleste barn sommottar

spesialpedagogisk hjelp, går i barnehagen. Departementet

mener derfor at det er en fordel at regelverket om barn

under opplæringspliktig alder samles i én lov. Dette vil gi en

mer logisk plassering og gi et mer helhetlig og brukervennlig

regelverk.

Den individuelle retten til spesialpedagogisk hjelp er nå

regulert i barnehageloven paragraf 19a. Vilkåret for at barnet

har rett til spesialpedagogisk hjelp er det samme som før lov-

endringen: at barnet har et særlig behov for slik hjelp. Særlig

behov innebærer at barnets behov må være mer omfattende

enn det behovet barn på samme alder vanligvis har. Rettighe-

ten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke.

Nytt ved lovendringen er at formålet med den spesialpeda-

gogiske hjelpen nå er lovfestet. Formålet med spesialpeda-

gogisk hjelp er å gi barnet tidlig hjelp og støtte i utvikling og

læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.

Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om

spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vur-

dering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp,

jf. barnehageloven paragraf 19d. Det er viktig å understreke

at det skal foreligge et samtykke fra foreldrene før det blir

utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om spe-

sialpedagogisk hjelp, jf. barnehageloven paragraf 19b. Disse

kravene til saksbehandlingen er fortsatt de samme som før

lovendringen.

Det er gjort endringer i reglene om innholdet i den sakkyndige

vurderingen. Tidligere var det lagt til grunn at retten til spesi-

alpedagogisk hjelp skulle vurderes på et selvstendig grunnlag,

uavhengig av den generelle tilretteleggingen i barnehagen.

Det er nå lovfestet at det skal utredes og tas standpunkt

til blant annet om barnets behov kan avhjelpes innenfor det

ordinære barnehagetilbudet, jf. barnehageloven paragraf 19

d annet ledd.

Det er barnets bostedskommune eventuelt fylkeskommunen

som har ansvaret for å fatte vedtak om spesialpedagogisk

hjelp. Tidligere var det slik at kommunens ansvar opphørte når

barnet flyttet fra kommunen. I barnehageloven paragraf 19 e

er det nå regulert at dersom barnet flytter til en annen kom-

mune, skal vedtak om spesialpedagogisk hjelp gjelde frem til

det er fattet nytt vedtak i saken.

Nytt ved lovendringen er at pedagogisk-psykologisk-tjeneste

skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og orga-

nisasjonsutvikling. Før lovendringen var denne oppgaven i

opplæringsloven kun begrenset til skolen.

Kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet for

barn med nedsatt funksjonsevne er nå lovfestet i barnehage-

loven paragraf 19 g. Tidligere var denne tilretteleggingsplik-

ten kun regulert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven,

men er nå også inntatt i barnehageloven for å avklare ansvars-

forholdet for disse barna.

Nytt ved lovendringen er også at vilkårene for tegnspråkopp-

læring er endret. Endringen innebærer en styrking av retten til

tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder.

Nye regler om barns rett

til spesialpedagogisk hjelp

Lov

rett

Hanna-Cecilie Gram Jemtegaard

juridisk rådgiver

i Utdanningsforbundet

«Bakgrunnen

for endringene

er at de fleste

barn sommottar

spesialpedago-

gisk hjelp, går i

barnehagen.»

FOTO

LINEFREDHEIMSTORVIK

63 |

UTDANNING

nr. 13/19. august 2016

Juss