Utdanning nr. 13

Tankesmien Agenda offentliggjorde nylig en rapport, som litt

umusikalsk er kalt «Ti bud for bedre integrering». Det er mange

gode tiltak i rapporten. Det er også spennende at fem partier

går sammen med et fagmiljø for å finne gode løsninger for bedre

integrering. Jeg vil knytte noen kommentarer til ett av forsla-

gene somfikk mye presseoppmerksomhet, nemlig forslaget om

nasjonale reguleringer for bruk av barnehijab:

«Vi vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid med

å hindre bruk av hijab i grunnskolen, med særlig vekt på barne-

skolen. Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke

bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig, i

dialog med foreldre og barn. Den enkelte skole skal slippe å ta

valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bruken. I tilfel-

ler det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet

kobles inn.»

Klesskikker diskuteres jevnlig. Lærere bør følge og delta i

debatten når den handler om skole og barnehage. Vi har flere

kilder som kan veilede oss i refleksjonen over forslaget om å

motarbeide barnehijab. Vår etiske plattform slår fast: «Vårt

arbeid bygger på verdier og prinsipper nedfelt i universelle

menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets ret-

tigheter». Samtidig peker den på at: «Det skal ikke forekomme

noen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle

vurderinger.» Vi skal «fremme likestilling og likeverd» samt

«møte barnehagebarn, elever og foresatte med respekt». De

ulike formuleringene kan gi motstridende svar, men ingen av

dem kan gi oppskriften på møtet med det enkelte barn og dets

foreldre.

Artikkel ni i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)

slår fast at den enkeltes religions- og livssynsfrihet bare kan

avgrenses av lov dersom det er nødvendig ut fra hensynet til

trygghet, orden, helse, moral eller for å verne andres rettig-

heter. Utdanningsdirektoratet har klargjort hvordan skolers

ordensreglement skal utformes. Der sier de:

«Det er ikke hjemmel for å forby bruk av religiøse hodeplagg

der ansiktet synes, som hijab og turban, i ordensreglementet.

Et slikt forbud vil trolig også stride med religionsfriheten, jf.

EMK art. 9. Det kan på den annen side være adgang til å fast-

sette regler i ordensreglementet for bruk av, eller forbud mot,

hodeplagg som dekker hele eller deler av ansiktet i undervis-

ningen, eksempelvis niqab eller burka. Hensynet bak dette er

blant annet at disse kan hindre kommunikasjonen mellom elev

og lærer.»

I høringssvar på NOU-en «Det livssynsåpne samfunnet», skrev

Utdanningsforbundet at vi bør ha en åpen og raus tilnærming

til bruk av symboler og klesplagg med opphav i religion og livs-

syn. Det skal som hovedregel bare være praktiske hensyn som

legger begrensninger på bruk av slike. Vårt syn er at alle bør

akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i

det offentlige rom. Det bør imidlertid gå fram av opplæringslo-

ven at elever og lærere skal kunne kreve å se hverandres ansikt.

Utvalget bak Agendas rapport mener at den enkelte skole skal

slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bru-

ken av hijab. Jeg tror imidlertid dagens regelverk er godt nok. Vi

er tjent med å diskutere vanskelige spørsmål som har innebygde

etiske dilemmaer. Og vi lærere må snakke med foreldrene om

hva vi mener er til barnets beste. Vi må være konkrete når vi ser

at klær og symboler setter begrensninger for barns livsutfol-

delse, eller når barna åpenbart mistrives. Og dette kan gjelde

i mange flere tilfeller enn ved bruk av hijab. Jeg er redd vi ikke

klarer å lage en liste for alle de mulige plaggene og symbolene.

At vi ikke skal forby bruken av hijab, betyr ikke at vi ikke skal

diskutere den – med dem det gjelder.

«Vi lærere må

snakke med

foreldrene om

hva vi mener

er til barnets

beste.»

Hva skal vi ha på oss?

Fra forbundet

Utdanningsforbundet

Steffen Handal

leder

FOTO

MARIANNERUUD

64 |

UTDANNING

nr. 13/19. august 2016