Bedre skole nr. 4-2014

skal», «du kan», «du vil». Flere studier av nor-

ske elevers skriving, blant annet den omfattende

KAL-studien

, antyder at mange elever sliter med

å skrive objektive saktekster. I lys av dette er det

verdt å sette spørsmålstegn ved den implisitte

invitasjonen til subjektivitet som kan spores i de

fleste oppgavene.

Det er ingen referanse til begrepet sjanger,

verken i oppgaveheftet eller sensorveiledningen

Det eneste unntaket er at det i oppgave 3 står i

kommentaren at kandidaten « skal bruke kunn-

skap om sjangrer (...) når du utformer teksten din

(...)». Det er imidlertid uklart om dette gjelder

selve eksamensbesvarelsesteksten eller generell

kunnskap om de vedlagte tekstene.

Sensur

Utdanningsdirektoratets sensorveiledning til

eksamen i norsk hovedmål V14 er et dokument

med fire sider tekst. Den første siden har tittelen

«Sluttvurdering i Kunnskapsløftet» og innehol-

der blant annet følgende felles kommentar til alle

oppgavene:

Som sensor skal du vurdere den samla kom-

petansen eksaminanden viser i svaret. Det

er viktig å vere merksam på at eit konkret

oppgåvesvar kan vise kompetanse innanfor

fleire kompetansemål. På den andre sida skal

eksaminandane svare på oppgåva, som ikkje

nødvendigvis spør etter alt det dei aktuelle

kompetansemåla femner om.

Oppgåvene kan vere fleirledda. Eksaminan-

dane skal svare på alle delane av oppgåva,

men sensor skal vere open for at ein kan vekte

delane på ulike måtar. Sjå kommentarane til

kvar oppgåve.

Mange oppgåver gir høve til å velje ulike

perspektiv, og eksaminanden skal kunne finne

sin eigen innfallsvinkel for å svare på oppgåva.

Sensor må vere open for ulike løysingar og

synspunkt.

Som sensor skal du vere eksaminanden sin

«advokat» på den måten at du skal ha ei positiv

vurderarhaldning og sjå etter det eksaminan-

den faktisk meistrar. Kjenneteiknmatrisen

reflekterer dette ved å leggje vekt på kva eleven

kan. (Norsk hovedmål – sensorveiledning

28.5.2014)

Kommentaren fra Udir bærer preg av at både

eksaminander og sensorer har svært løse rammer

å forholde seg til når det gjelder utformingen av

besvarelsene. De tre neste sidene i dokumentet er

identiske med oppgavesidene i selve eksamens-

oppgaven, med unntak av én kort setning til

sensor per oppgave i rød skrift. Disse setningene

har til hensikt å rettlede sensor til hvilken side

av vurderingsskjemaet som skal brukes. Utover

nevnte sensorveiledning finnes det også en mer

utdypende generell «Eksamensveiledning – om

vurdering av eksamenssvar»

for norskfaget.

Denne er langt mer beskrivende og kunne vært

flettet sammen med førstnevnte dokument.

Vurderingsskjema

Vurderingsskjemaet er et dokument på fire sider

bestående av én vurderingsmatrise på hver side.

Det er tre hovedkolonner per side hvor kriteri-

ene for karakterene 2, 3–4 og 5–6 er oppført.

Den første siden går på helheten i oppgaven,

samt kortsvarsoppgaven. På denne siden er det

tre rekker som kalles «Hovedinntrykk», «Språk

og formelle ferdigheter», og «Kortsvar». De tre

neste sidene er delt inn i henholdsvis: «Informa-

tive, argumenterende og resonnerende tekster»,

«Analyser tolkninger, sammenligninger», og

«Kreative tekster».

Sensormøtet

Udir arrangerer sensormøter for alle sensorer på

norsk hovedmål like i etterkant av eksamenen.

Her blir oppgavene gått gjennom av Udirs re-

presentanter og eksamensnemnda, samt at det

gjennomføres en prøvesensur for alle som deltar,

bestående av et knippe anonymiserte autentiske

besvarelser. Vurderingen av disse blir til slutt

diskutert i plenum. Representanten fra eksa-

mensnemda minnet stadig forsamlingen om at

Bedre Skole nr. 4

■

2014