Utdanning nr. 6

Rett

på sak

Mer og bedre læring?

Målet med utdanning

I alle Torbjørn Røe Isaksens

utspill og kommentarer går ett

budskap igjen: Elevenemå lære

mer, og demå lære bedre. Men

ingen spør hva eller hvorfor.

«Mer og bedre læring»

var begrunnelsen for

fem års lærerutdanning, videreutdanning,

rektorutdanning og «superlærere». I kronik-

ken «Hva jeg har lært som kunnskapsminis-

ter» (Aftenposten 30. januar) oppsummerer

Isaksen, nok en gang, at selv om det er mye

«bra» i norsk skole, gjenstår utfordringen at

altfor mange elever ikke lærer «nok». Det

elevene mangler, hevder han, er ferdigheter i

lesing, skriving og matematikk. Dette er vel-

kjente takter. Men ingen ser ut til å ha spurt

seg hvor mantraet om mer og bedre læring

kommer fra, og hva det egentlig betyr. Det

naturlige oppfølgingsspørsmålet ville jo være:

Læring av hva? Hvorfor akkurat

denne

«lærin-

gen», og ikke en annen?

Disse spørsmålene stilles ikke, fordi det

ikke lenger debatteres hva slags samfunn sko-

len er til for. Selve forestillingen om at skolen

kan ha ulike typer innhold og mål, som må

diskueres og begrunnes offentlig, er nærmest

ikke-eksisterende. Ministeren sier i kronik-

ken at han er kritisk til at skolen påvirkes av

forskjellige særinteresser, og nevner miljø-

bevegelsen som eksempel. Men, skriver han:

«Kunnskapsskolen – og lærernes arbeids-

hverdag – krever at noen er i stand til å si nei,

også til gode tiltak». I mangel av samfunns-

messige mål, ser vi nå at middelet – mer og

bedre læring – er blitt selve målet.

Den store satsingen på grunnleggende og

målbare ferdigheter under Kunnskapsløftet

har vanskeliggjort prosjekt- og temaarbeidet

som ble innført med L 97. Når disse arbeids-

formene forsvinner, faller også mye av menin-

gen og sammenhengene i «læringen» ut av

syne. Vi vet, fra forskning og erfaring, at unge

mennesker trenger forståelse og sammenheng

for å engasjere og utvikle seg. For at aktivite-

ter skal være en kilde til vekst og erfaring, må

de altså oppleves som

meningsfulle

. I skolen,

som er et konstruert fellesskap på siden av det

øvrige samfunnslivet, blir behovet for å finne

mening ekstra tydelig.

Et godt eksempel på arbeid som fremmer

mening og sammenheng mellom ulike kunn-

skapsområder, er utdanning for bærekraftig

utvikling. Men Unicefs tiår for utdanning for

bærekraftig utvikling (2004–2014) ble knapt

berørt av norske utdanningsmyndigheter.

Faktum er at lærere som ønsker å arbeide

med bærekraftig utvikling, møter proble-

mer i «kunnskapsskolen». I Isaksens kunn-

skapsskole er man opptatt av læring som lar

seg måle, slik adjektivene «mer» og «bedre»

viser. Dermed blir det vanskeligere å priori-

tere forståelse av komplekse sammenhenger

og mer uforutsigbare (holistiske, transforma-

tive) læreprosesser.

Kunnskapsdepartementet arbeider nå med

en ny, generell del av læreplanen. Dette er en

sjelden anledning til å sette skolens mål i et

større perspektiv. Da må vi spørre: hva er

dagens situasjon, og hva er de viktigste tema-

ene som skolens mål må stå i forhold til? I

dette perspektivet er «mer og bedre læring»

altfor tynt som utdanningsmål betraktet.

Mennesker trenger også mening og sammen-

heng for å engasjere seg i læring. Det viktigste

er imidlertid å våge å stille spørsmålet: Hva

skal vår utdanning være godt for?

Ingerid S. Straume

PhD i pedagogisk filosofi, fagreferent ved Universitetsbiblioteket,

Universitetet i Oslo

FOTO

UNIVERSITETET IOSLO

Demokrati

Samarbeids-

avtalemellom

Utdanningsfor-

bundet og LOP?

Pensjonistutvalgene i Utdanningsforbundet

Finnmark, Utdanningsforbundet 18. februar og

Utdanningsforbundet Troms, samlet til felles møte

18. februar 2015 i Tromsø, har reagert på at det

sentrale pensjoniststyret fattet vedtak om ikke å

forhandle om en avtale med Landslaget for offent-

lige pensjonister (LOP).

Vedtaket ble fattet dagen før det sentrale pen-

sjonistlederseminaret 18.-19. november 2014 tok

til.

Vi hadde forventet at konklusjonen fra den

sentralt oppnevnte arbeidsgruppa «Rapport fra

arbeidsgruppe: vurdering av vilkårene for politisk

innflytelse for pensjonistene» og spørsmålet

om eventuelt formelt samarbeid med LOP ikke

var blitt trukket før saken var blitt drøftet på

pensjonistlederseminaret.

Denne saka er viktig og prinsipiell for pensjonis-

tene i Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet

skal være en demokratisk og medlemsnær organi-

sasjon. Dette bør være forpliktende for å sikre gode

prosesser før konklusjoner trekkes.

Vi ber det sentrale pensjoniststyret ta spørsmå-

let om samarbeidsavtale med LOP opp på nytt og

arbeide videre med konkret utredning av saken.

Kari Sletten,

leder av pensjoniststyret i Nordland

Aksel Solli,

leder av pensjoniststyret i Troms

Inger Støreng,

leder av pensjoniststyret i Finnmark

Å forhandle om

en avtale med Landslaget for offentlige

pensjonister (LOP) vært drøftet på et felles møte for

nordfylkenes pensjonister i Utdanningsforbundet nylig. Vi

ber om at saken tas opp på nytt, skriver innsenderne.

ILL.:

SKJERMDUMP.