![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0048.jpg)
48 |
UTDANNING
nr. 6/20. mars 2015
Lærerutdanning
Alle grunnskolelærerutdanninger blir masterut-
danninger fra 2017. Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen (Nokut) har spilt inn noen momenter
om dette til Kunnskapsdepartementet. Vi mener
at omgjøring av lærerutdanningene til integrerte
femårige masterutdanninger kan være et godt
virkemiddel for å styrke kvaliteten i disse utdan-
ningene, og dermed skolen. Forutsetningen er at
utdanningen får et reelt faglig løft til masternivå at
dette reflekteres i studentenes læringsutbytte og
at andre fagmiljøer anser denne utdanningen som
en reell mastergrad.
For å få til dette vil det kreves et kompetanse-
løft for å styrke forskningsbasen for hele utdan-
ningen. Forskningskompetansen må betydelig opp,
det må forskes mer, og forskningen må brukes inn
mot utdanningen. Systematisk satsing over tid
blir nødvendig. Institusjonene må prioritere eksis-
terende kompetanse i andre fagmiljøer inn mot
lærerutdanningene. Det vil også trenges nasjonale
krafttak for å styrke forskningskompetansen
innen fagdidaktikk og andre viktige fagområder for
lærerutdanningen.
Et masterløft innebærer altså langt mer enn ett
år til i dagens lærerutdanning. Men selv det å legge
til ett år, er et stort løft. Utvidelsen innebærer
i praksis at institusjonene må etablere henimot
3500 nye ettårige studieplasser. Da kreves rundt
230 nye stillinger. Full implementering allerede fra
2017 kan derfor bli problematisk.
Nokut signaliserer også at det vil være fornuftig
å bruke masterprosessen til å realisere et langsik-
tig mål om at institusjonene og fagmiljøene skal få
større mulighet til selv å forme og utvikle utdan-
ningene enn de får i dag. Vi mener at politikerne bør
avstå fra å gi for detaljerte rammer for en master
i lærerutdanning. En eventuell rammeplan bør i så
fall være på et veldig overordnet nivå.
Likevel sier det seg selv at departementet må gi
noen styringssignaler. Blant annet må det tas stil-
ling til hvor fordypningen på masternivået bør ligge
for de ulike variantene av lærerutdanning. Skal det
være innen pedagogikk/profesjonsfag, fagdidak-
tikk eller undervisningsfag? Det ene utelukker ikke
nødvendigvis det andre. Vi tror uansett det kan
være fornuftig å tenke at de nye lærerutdannin-
gene skal kombinere det beste fra universitetenes
lektorprogrammer med det beste fra lærerutdan-
ningenes fokus på klasseromskunnskap og opp-
merksomheten rettet mot den enkelte elev.
Det er et realt faglig løft universitetene og høy-
skolene nå skal gi lærerutdanningene. Det er også
det Nokut vil legge til grunn når vi etter hvert skal
akkreditere og før utdanningene.
Terje Mørland
| direktør i Nokut
Debatt
Masterløftet
Meiningar
på nettet
Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire
meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Dei
fleste av desse vert publiserte i nettutgåva vår,
utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av
nokre meiningsytringar:
Produktivitetskommisjonen har urovekkende
liten innsikt i norsk skole
Produktivitetskommisjonens rapport er urovek-
kende lesning fordi forfatterne virker å ha svært
liten innsikt i skole og utdanning, mener Tony
Burner, doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i
Buskerud og Vestfold. [19.02.]
Kampen mot antisemittismen
Antisemittisme må konfronteres, overalt, alltid,
og uansett hvem den kommer fra. Det gjelder
ikke minst i skolen, skriver Rune Berglund Steen,
Ervin Kohn og Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter.
[20.02.]
Hvorfor gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver
Det må være samsvar mellom tid og ressurser som
lærerne og elevene bruker på nasjonale prøver og
øving til dem, og den gevinsten de gir, skriver
Anne TingelstadWøien, 2. nestleder i kirke-,
undervisnings- og forskningskomiteen for
Senterpartiet på Stortinget. [13.02.]
Norsk lærerutdanning må endres
Læreryrket er samfunnets viktigste yrke. Uten
lærere ville vi verken hatt ingeniører, leger eller et
fungerende demokrati, mener Knut Berntsen,
daglig leder i Polarsirkelen friluftsråd.
[23.02.]
Omgjøring av lærerutdanningene
til integrerte femårige masterutdanninger kan være et godt virkemiddel for å
styrke kvaliteten, mener innsenderen.
ILL.FOTO
TORKJELLTRÆDAL
Bildet er fra Fredrikstad-skolen Hurrød,
som var best i
byen i nasjonale prøver 2011.
ARKIVFOTO
TERJEHANSTEEN