45 / 68
45 |
UTDANNING
nr. 6/20. mars 2015
«Barna
venner seg
tidlig til å
høre på hva
den voksne
sier og til
å ta imot
instruk-
sjoner og
beskjeder.»
om barnets proksimale utviklingssoner er viktig
i «Stein på stein». Det er balanse mellom det bar-
net lærer og finner ut selv og hva det lærer ved
assistanse. Sosialt samspill og interaksjon mellom
individer er essensielt. Barn som ikke har nådd
utviklingssonen eller ikke har interesse for temaet,
får forlate samlingen. Vi erfarer imidlertid at dette
skjer svært sjelden, noe vi er overrasket over. Vi
mener selv at grunnen er at programmet er lagt
opp slik at det når barnet helt presist på det utvi-
klingsnivået det er. Det treffer!
Vi opplever at barna tar med den nye kunn-
skapen i sin utfoldelse i den frie leken. Når barna
eksempelvis lærer å bygge et gjerde med klosser,
erfarer vi at de videreutvikler denne erfaringen i
leken ute og inne. Følelser, som også er tema, ser
vi at barna er blitt mer bevisst på, etter at vi startet
dette prosjektet.
En annen erfaring er at barnas evner til konsen-
trasjon har økt betraktelig. Barna venner seg tidlig
til å høre på hva den voksne sier og til å ta imot
instruksjoner og beskjeder. Dette er nyttig å kunne
også senere i livet.
To barnehagelærere som har gjennomført pro-
grammet siden starten, ble spurt om hvordan
det hjelper dem i å legge til rette for skaperglede,
undring og utforskertrang hos barna. De svarte
følgende:
«Dette har jeg savnet lenge. Et planlagt opplegg
som fenger ungene i den rette alderen.»
«Vi ser at dette fungerer for hvert enkelt barn.»
«Opplegget gir barna kunnskaper, erfaringer og
ideer som de tar med til bruk i frileken.»
«Vi opplever at barna blir roligere og holder
fokus lengre i lek og aktiviteter.»
«Barna får et eierforhold til det de lærer og gode
mestringsopplevelser.»
«Vi ser også at barna medvirker i sin egen
utvikling på en mer positiv måte enn tidligere.»
«Ungene sprang mer fra det ene til det andre før
vi startet med dette prosjektet.»
En styrer i barnehage sier at dette opplegget er
arbeidskrevende å gjennomføre, men at det gir de
voksne mye energi i arbeidet. Man opplever også
flere faglige diskusjoner i personalgruppa.
Barna kommer oftere hjem og forteller hva de
har gjort i barnehagen, og de viser foreldrene det
de har lært. Foreldrene kommer igjen til barne-
hagen og etterspør det barna har lært, og dialogen
mellom foreldre og barnehagen har utviklet seg
meget positivt.
Da vi begynte med «Stein på stein», kommange
ansatte og foresatte med innvendinger og spørs-
mål, og mange var skeptiske.
Når vi nå har holdt på i disse månedene, vil
verken barn, foreldre eller ansatte slutte. Vi ser
at barna har stor glede av dette, samtidig som de
opplever mestring og lærer. Vi har på mange måter
blitt overrasket over hvor lærevillige barna er og
hvordan de gleder seg over økt kunnskap og viten.
Personalet har innsett at vi kanskje har undervur-
dert hvor tidlig barn kan ta imot ulike typer læring
og ny kunnskap.
Vi startet dette prosjektet for barn født i 2010 og
har etter hvert utviklet det til å gjelde flere alders-
grupper. Høsten 2016 begynner «2010-barna» på
skolen. Vi er veldig spente på hvilken innvirkning
«Stein på stein» har på læringsutbyttet til disse
barna.
Vi gleder oss til å fortsette i årene framover!
Plysjkatten går
fra
musehus til musehus.
Skal musen unngå å bli
spist, må barnet si husets
farge. Kattefører er
Cecilie Laugsand Olsson,
pedagogisk leder i Liøya
barnehage.
FOTO
LIØYABARNEHAGE